Stikkord: #Ijustwrite

1000 mil i regnet: En historie om utholdenhet, fordommer og jakten på en jobb.

Lynballongen

Da bilen hans gikk i stykker, gikk Walter Carr 3,2 mil for å møte opp i ny jobb. Dette imponerte omgivelsene så mye, at han endte opp på Talk Shows, fikk en splitter ny bil av arbeidsgiver og fikk til og med et eget fond opprettet i sitt navn. Min kandidat har i løpet av det siste året gått minst 1000 mil baklengs i regnet, i jakten på arbeid. Han banker utrettelig på dører, og tilbyr å gå 1000 mil til i gratis ærend for en bedrift som gir han…

Winter is coming

Lynballongen

Det er masse sommer igjen! Jeg har tviholdt på mantraet en stund nå. For bare noen dager siden var Hjerte og jeg på stranda, det var 21 grader i vannet fortsatt og fremtiden så lys ut. August er SOMMER, hveser jeg til alle som prøver å fremsette påstand om at det er på tide å finne frem ullgenser og mammelukk. Men så kommer dagene med det kalde draget i lufta. Gulvet kjennes kaldt å gå på om morgenen. Mantraet om stadig sommer må vike plass for en uendelig rekke med…

Slik bruker du en singlet (aldersadekvat)

Lynballongen

Har dere lest saken om den 48-årige tv- og radioprofilen som dro på byen i singlet og fikk høre at hun var for gammel til å gå kledd slik? Jeg og søsteren diskuterte saken i bilen på vei opp til hytta.  Det er fint at hun får støtteerklæringer og blomster og champagne på døra og alt sånn. Men vi har ikke kommet særlig langt når vi blir så triste av å få sånne kommentarer? Eller at vi blir så triste av å faktisk bli eldre? Men sånn er det, altså.…

Ser jeg stressa ut?

Lynballongen

I dag er det 50 dager til jeg blir 50. Det er over 300 dager siden jeg bestemte meg for å lære meg å (litt ordentlig) spille noen sanger på gitar og holde en liten gitarkonsert for et beskjedent utvalg familie og venner på 50-årsdagen. Jeg har alltid vært et skippertaksmenneske. Jeg har vært ganske god på å sette inn giret i siste fase, og har tenkt at dette velprøvde trikset vil redde meg denne gangen også. Ikke for å si at jeg ikke har øvd, det har jeg så…

Jeg ba om NOE LETT!!

Lynballongen

Gi meg en C, gi meg en D, gi meg en G. Hva får vi da? Ikke noe jeg skal spille på gitarkonserten min, tydeligvis. Livet er ikke for pyser. Ikke å prøve å lære seg å spille gitar heller. Nå har jeg kommet gjennom «All Eyes on You». Det betyr ikke at jeg er klar for konsert med den sangen. Det betyr bare at nå har jeg lært hvordan det skal gjøres, og forstår hvordan det skal gjøres. Så gjenstår bare å gjøre det. Å øve og øve og…

For en idé!

Lynballongen

Van Tilburg og Igou kan mene hva de vil. For meg er kjedsomhet ofte mer intens i negativ styrke enn «moderat». Og det leder meg ut i en rekke pussige prosjekter, for å bøte på kjedsomheten. Jeg trenger mål, jeg trenger prosjekter og jeg trenger åpenbart stadig å stå med begge beina godt planta utenfor komfortsonen. «Kjedsomhet er en moderat negativ følelse, forbundet med lav aktivering, lav opplevd utfordring, lav opplevd mening og lav oppmerksomhet.» – Van Tilburg og Igou (2017a) I sommer fikk jeg mitt første sjokk i møte…

Trenger du også et komma?

Lynballongen

Jeg gråt i hele natt. Nå gråter jeg ikke lenger. Men at jeg skulle slutte å gråte, det hadde jeg ikke så mye tro på i natt. Da føltes det litt mer sånn: Jeg gråter. Punktum. Men i realiteten var det litt mer sånn: Jeg gråter, komma….   Og sånn er det jo ofte her i livet. Det meste går over. En eneste dag skal vi dø, alle andre dager skal vi leve. Det vil være gode dager og det vil være dårlige dager. Ræva, ulidelige drittdager. Noen ganger blir livet…

Hva faen er greia med alle diktene på Instagram?

Lynballongen

Det var noen som spurte meg en gang: «Hvorfor legger ikke du ut diktene dine på Instagram, Marianne?» ”Dikt”, tenkte jeg. Det var et sabla råflott ord for å beskrive de greiene der. Og så tenkte jeg ikke mer på det. Men jeg har lagt merke til at jeg koser meg skikkelig når jeg går gjennom tidligere blogginnlegg, bildebibliotek fra årene da jeg tok bilde hver eneste dag og når jeg en uhyre sjelden gang går ned i kjelleren og graver frem gamle ”diktsamlinger” og setter meg ned og mimrer,…

Veien videre

Lynballongen

21. oktober 2017. Solfrid og jeg på en restaurant i Helsinki. Muligvis ikke 100 % edru. Solfrid har i hvert fall notert dato 21. oktober 2015 på konvolutten og jeg har skrevet Detter er Mariannes mål. Men vi var i Helsinki fordi det var 15-års jubileum for «konvoluttkveld» og det ønsket vi å markere ved å skrive våre tanker om forestående år, i en ny by. Solfrid har oppbevart min konvolutt på et trygt sted i ett helt år, og jeg hennes. Og hvert år er det like spennende å…

Mariannes Lykkelige Dag

Lynballongen

Jeg våknet i skikkelig irritert tilstand. Satt på en passende spilleliste på Spotify (Fuck you-tema) og lot Miley, Carrie, Kesha og Jessie J fylle rommet med sinna stemmer og sinna tekster. Etter søndagsfrokosten sjekket jeg raskt Facebook før jeg skulle ut på tur med søsteren min, og da oppdaget jeg at en av de jeg følger har lagt ut en video der han spiller lystig gitar og synger vakkert om at livet ikke er det verste vi har, og at om litt er kaffen klar. Jeg var mer i det…