”Kan du signere hoppetauet mitt?” spurte jeg. Og det kunne Buddy Lee. Og nøyaktig hvor glad jeg ble da jeg så at han hadde satt et lite hjerte over navnet sitt, fremgår kanskje av bildet. Men nå antyder jeg selvfølgelig ikke at treneren min inviterte Buddy Lee til Norge for å signere hoppetauet mitt. Konklusjonen er åpenbar; etter at hun så hoppetauvideoen til meg og søsteren, så forstod hun at jeg nå er på et hoppenivå som er så avansert at kun en verdensmester kan dytte meg videre. Det var…
Jeg fikk et hjerte av Buddy Lee!
