5. januar – Aksept

Både i privatlivet og gjennom jobb har jeg møtt mange mennesker som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble født inn i, religionen eller kulturen de er oppdratt til, eller rollen de er tildelt her i livet. Noen av dem har det helt greit med det og lever livet, tross alt og alle, godt og slik de selv ønsker, mens andre sliter så mye at det er fare for liv og helse. Jeg har ikke forsket på det, og kan ikke presentere en fasit. Ut fra min egen erfaring ser jeg imidlertid et mønster på hvem som finner ut av ting med seg selv:

De som får aksept fra omgivelsene til å gjøre nettopp det.

Første gang jeg så denne dansekoreografien av Travis Walls, ble jeg så rørt at tårene trillet. Darius Hickman & Taylor Sieve danset seg rett inn i hjertet mitt, og kombinert med teksten og musikken til Damien Rice, ble det hele for meget.

https://www.youtube.com/watch?v=q79UIHZ00oA
Når hun banker han nedover, tørker av leppestiften, tvinger han inn i bukse… Grøss!

Det går an å akseptere seg selv og få det bra, selv om omgivelsene ikke aksepterer deg. Men den veien er mye, mye, mye tøffere å gå. Tenk om vi bare kunne akseptere oss selv som vi er og akseptere andre som de er? Tenk hvor mye god psykisk helse som kunne komme ut av det!

Jeg har lastet ned Damien Rice sin låt på Spotify, den er 9 minutter og 33 sekunder lang og går tidvis på repeat. Det hender til og med at jeg hiver meg ut i en dans når fiolinen setter i gang på tid 6:01. Nyyyyydelig!!!

Vet du noe annet som er nydelig?

Michelberger musikkfestival i Berlin i 2016. En person fra publikum ble «kidnappet» mellom showene, for en privat konsert med en av artistene som opptrådte på festivalen.

Noen lykkelige sjeler fikk oppleve Damien Rice og Cantus Domus synge kun til dem. (Gi deg selv en gave, se videoen.)

Oh my lord. Se på ansiktene deres! Det er bare å grine litt igjen.

BILDE – utsnitt fra videoen over. Se på dette ansiktet! «Fra sjel til sjel det lød».

Jeg er på mitt aller lykkeligste når noen synger for meg, tror jeg.

Og du skal heller ikke kimse av kjærligheten jeg føler når sangeren aksepterer at jeg synger med, med den stemmen jeg har.

«Acceptance is the greatest achievement that mankind can hope to ascend to.» – Nigel Lythgoe

It takes a lot to know a man – Damien Rice

It takes a lot to know a man
It takes a lot to understand
The warrior, the sage
The little boy enraged
It takes a lot to know a woman
A lot to understand what’s humming
The honeybee, the sting
The little girl with wings
It takes a lot to give, to ask for help
To be yourself, to know and love what you live with
It takes a lot to breathe, to touch, to feel
The slow reveal of what another body needs
It takes a lot to know a man
A lot to know, to understand
The father and the son
The hunter and the gunIt takes a lot know a woman
A lot to comprehend what’s coming
The mother and the child
The muse and the beguiled
It takes a lot to give, to ask for help
To be yourself, to know and love what you live with
It takes a lot to breathe, to touch, to feel
The slow reveal of what another body needs
It takes a lot to give, to ask for help
To be yourself, to know and love what you live with
It takes a lot to breathe, to touch, to feel
The slow reveal of what another body needs
It takes a lot to live, to ask for help
To be yourself, to know and love what you live with
It takes a lot to breathe, to touch, to feel
The slow reveal of what another body needs
What are you so afraid to lose?
What is it you’re thinking that will happen if you do?
What are you so afraid to lose?
(You wrote me to tell me you’re nervous and you’re sorry)
What is it you’re thinking that will happen if you do?
(Crying like a baby saying «this thing is killing me»)
What is it you’re so afraid to lose?
(You wrote me to tell me you’re nervous and you’re sorry)
What is it you’re thinking that will happen if you do?
(Crying like a baby saying «this thing is killing me»)

Related posts

2 Thoughts to “5. januar – Aksept”

  1. Victoria

    Så fin innsikt om aksept <3 Og så vakkert! Det er rett og slett en gave både å bli tatt i mot i eget uttrykk og få lov til å motta andres uttrykk. Elsker det rå, nakne uttrykket – både når det er spontant og når det er innøvd formidlet med lidenskapelig innlevelse. Takk!

    1. Lynballongen

      Tusen takk for tilbakemeldingen 🙂 Helt enig, det er noe helt eget med det rå som river i hjertet <3

Leave a Comment