21. oktober 2017. Solfrid og jeg på en restaurant i Helsinki. Muligvis ikke 100 % edru. Solfrid har i hvert fall notert dato 21. oktober 2015 på konvolutten og jeg har skrevet Detter er Mariannes mål.
Men vi var i Helsinki fordi det var 15-års jubileum for «konvoluttkveld» og det ønsket vi å markere ved å skrive våre tanker om forestående år, i en ny by.
Solfrid har oppbevart min konvolutt på et trygt sted i ett helt år, og jeg hennes. Og hvert år er det like spennende å åpne konvolutten og se om noe av det vi ”forutså” skulle skje, faktisk har blitt virkelighet.
Et lite utvalg av det som faktisk ble som jeg hadde tenkt:
- Selge bilen
Er det et ”hårete mål”, tenker du kanskje. Og ja, det var et hårete mål. Helt siden jeg fikk lappen, har bil vært en stor del av min identitet. Hvor mange steder kan jeg skrike og gaule helt uforstyrret til musikk som bare jeg forstår? Friheten jeg følte ved å bare kunne sette meg i bilen og kjøre. ”You can sleep while I drive” (Melissa Etheridge).
Og hvordan bilen ble solgt, er egentlig litt morsomt. Jeg kvittet meg med et gammelt spisebord på finn.no. Typen til kjøper kom for å hente det (jeg hadde advart om at det var tuuuuuuungt, men han mente han var sterkere enn Arnold, så han kom alene), og vi strevde som et h…. for å få det opp av kjelleren og ut på gaten. Så begynte han å klage over at han måtte parkere så langt unna (fantes ikke parkeringsplasser i Vøyensvingen) og jeg sa noe sånt som ”tell me about it – det er hovedgrunnen til at jeg vurderer å selge bilen min.” Så viser det seg at fyren er bilselger! Og snipp snapp snute, Roberto kjøpte bilen min og mer var det ikke å tenke på den saken.
Det gjorde litt vondt i magen da han kjørte av gårde med Gliset (døpt av Snuppelupp), men jeg har ikke lidd noen nød. Som en av de mest bortskjemte personene på denne jord, er jeg nemlig del av et uovertruffent bilkollektiv, der mamma og pappas biler er tilgjengelig for utlån når det måtte passe. De beklager hvis de ikke har rukket å fylle bilen med bensin før jeg låner den. Og det er stort sett pappa som bringer bilen til døren min, det skulle tatt seg ut at jeg måtte ta trikk til Nordstrand for å plukke den opp.
Men så har jeg funnet ut at det er ganske greit å reise kollektivt også, og med mitt foretrukne Love Language being Physical touch and all, så er jeg jo en av de få som syns det er ganske stas å sitte trangt på bussen.
- Holde gitarkonsert
Check. Jeg, som har track record med 1 dag på dansekurs, 1 dag i speideren, 3 uker i kor osv., har faktisk nå gått på gitarkurs i 2 – to – 2 år. Hvilken utholdenhet for en tålmodighetsutfordret! Jeg må virkelig elske det. Og selv om jeg ikke har spilt for et stort publikum (ennå), så spiller jeg stadig for små publikum, og hele poenget var å bli flinkere på gitar, og det har jeg blitt.
- Ferie med Solfrid
Herlighet for en kul tradisjon vi har startet! Nå sparer vi litt hver måned og har bestemt å fortsette med ”husmorferie” i mai hvert år. I 2017 gikk turen til Kroatia og det var en nydelig ferie fra A (så Melodi Grand Prix på 4G på bussen til hotellet) til Å (solbrune, uthvilte og godt i gang med sommersesongen før mai var ferdig).
Jeg kunne fortsatt, men dere tar poenget 🙂
Det var en del mål jeg ikke kunne krysse av også, selvfølgelig. Jeg har fortsatt ikke skrevet bok, har fortsatt ikke flat mage, har ikke alltid ryddig leilighet og har ikke endret etternavn til Elba.
Småting.
I dag skrev vi om hva vi tenker skal skje frem til samme dato neste år. Og det er ikke småtteri vi ser for oss. (Illustrasjon av «Hårete mål»).
Nå har jeg allerede glemt noen av notatene jeg skrev og forseglet i en konvolutt før jeg ga den til Solfrid, men jeg tror likevel at underbevisstheten min har merket seg hvor jeg vil hen.
Vi har 6 ulike kategorier når vi skriver (spår) og de er:
- Jobb
- Fritid
- Kjærlighet
- Helse
- Gjøre mer av
- Hårete mål
Når det gjaldt jobb, skrev jeg at jeg fortsatt jobber i JobLearn. Solfrid syntes jeg burde ha noen alternativer, det ble for kjedelig å bare skrive at jeg var på samme sted. Jeg spurte om jeg trengte å minne henne om at jeg faktisk har vært 3 uker på et annet sted nylig, og fant ut at det var på JobLearn jeg hørte hjemme, men hun insisterte. Hvis jeg ikke jobber i JobLearn, hva gjør jeg da?
Så jeg måtte komme opp med Alternativ B.
Det eneste jeg kunne komme på, var å leie ut leiligheten min, besøke min gode venn, filmregissør/skuespiller/produsent i Senegal, fått meg en rolle i TV-serien hans og levd det gode liv i Afrika.
Hva gjelder fritid, kjærlighet, helse, hårete mål og hva jeg vil gjøre mer av, så har jeg lagt til rette for masse bøll og gøy, lykkeblikk og gode stunder.
Ganske kult å gjøre opp status en gang i året og plante noen frø for veien videre?
Og for de som ikke er klar over det; De Urørlige (kinofilmen The Intouchables) kommer som forestilling på Oslo Nye Teater i januar 2019!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Rekk opp hånda de som tror at DET er noe jeg har fått med meg innen neste konvoluttkveld 🙂
Konvoluttkveldene er en fest i seg selv, og de kommer med le-til-du-får-vondt-i-magen-garanti, men det aller beste med dem er at jeg alltid sitter igjen med en dyp takknemlighet for livet mitt, alle dere som er en del av det og mulighetene som ligger åpne fremover.
Og hvis du skulle ha lyst til å prøve det selv, husk; det er ingen grunn til å være forsiktig eller beskjeden når du drømmer om / spår veien videre.
For det er sagt:
