Folka, jeg har gjort en oppdagelse.
Prosjektet mitt 365 ord i 365 dager i 2015, var egentlig ikke så vanskelig.
«Faste rammer, gutter!» (sitat fra Elling-filmen). Faste rammer duger.
Hva var oppgaven? Å få skrevet noe. Med trykk på NOE. Hver dag. Så enkelt.
Fra januar 2016-ca nå, har jeg ikke tenkt nevneverdig på det prosjektet. Ei heller har jeg hatt noen skrivelyst. Men sånn ca nå, så har skrivelysten meldt seg igjen.
Og hva oppdager jeg?
At jeg fortsatt ikke har den minste anelse om hva jeg skal skrive om. Og siden jeg ikke skal gå frekt og freidig ut og si at jeg skal skrive hver eneste dag, så stiller jeg meg spørsmålet:
Når skal jeg skrive, da?
365 ord i 365 dager var genialt på den måten at jeg ikke forventet noe av meg selv i forhold til innhold og nytteverdi for de som evt. skulle lese innlegget. Det viktigste var å få trykket publiser før klokka slo midnatt.
Og nå?
JEG TRENGER ET KONSEPT!!! har jeg hylt.
Det har kommet flere gode ideer i retur, men noe har holdt meg igjen likevel.
Helt til Balotelli spurte meg: «Så hva er det du driver med, da? Hvis du ikke har et tema, ikke har et konsept, ikke vil forplikte deg til et visst antall innlegg og ikke aner hva du vil skrive om?»
«Jeg bare skriver» svarte jeg.
«Sett en hashtag foran, så har du konseptet ditt», sa han.
Så da gjorde jeg det.
