Hjelp, jeg pakker!

Ifølge katolsk tradisjon er misunnelse en av de 7 dødssyndene. Å bedrive misunnelse skal visstnok føre til åndelig død og evig fordømmelse og fortapelse.

Shit, pommes frites.

Det er godt jeg ikke er katolikk, for jeg føler et sterkt begjær etter å inneha evnen til å pakke lett og jeg misunner alle som behersker kunsten.

Jeg husker New Yorkerinnen som satt på med meg fra Oslo S til helgebryllup i Sverige. New York-Amsterdam-Oslo-Sverige, med flere dagers opphold på hver lokasjon. Jeg hadde som vanlig bagasjerommet fullt, og håpet at jeg skulle få plass til amerikakofferten hennes også. Ut av toget kom en stilig dame, med et nett hengende over skulderen. ET NETT!!!!

Hm, kanskje hun har låst inn kofferten sin på stasjonen og trenger hjelp til å frakte den, tenkte jeg. Håpet jeg.

Vaskeservietter, en maskara, en rød leppestift, to sammenrullede kjoler (hun visste ikke helt hvilken hun ville ha i bryllupet), et par høyhæla sko, noen singletter og undertøy – hva mer skulle hun trenge i tillegg til det hun hadde på seg? Jeg gremmes når jeg tenker på hvordan jeg strevde med å løfte min egen koffert ved ankomst til hotellet i Sverige.

Forrige gang pappa kjørte meg til flyplassen, tok det ca 10 minutter før jeg måtte ringe han og be han pent om å snu og komme tilbake. Ved innsjekking viste det seg at jeg hadde 10 kilo overvekt. I håndbagasjen.

Og ytterligere 10 kilo for mye i kofferten.

Denne gangen var jeg sååååå forberedt! Jeg har gjort min research, jeg har snakket med forståsegpåere, og jeg var fast bestemt på å følge rådene til TravelFashionGirl (http://travelfashiongirl.com/). Hvor vanskelig kan det være?

Jo, det skal jeg fortelle deg:

DET KAN VÆRE VELDIG VANSKELIG!!!!!

Mitt behov for sykt behagelige klær, konkurrerer med behovet for å ikke se ut som en dass hele ferien. Men det er tross alt FERIE. I utgangspunktet tenkte jeg at både de rosa og de sølvfargede crocksene kunne få være med, de veier jo slett ingenting. Etter ytre påvirkning av det kraftige slaget, har jeg heller investert i noen blingete fit-flops og tatt begge crocks-parene ut av kofferten. Applaus, takk.

Men hva med kjoler, skjørt, bluser, bukser, shorts, topper, badetøy, sko, vesker, smykker, jakker, caps/hatter, treningstøy, kettlebells, bowlingkuler, sokker og undertøy, toalettsaker, Hjerte og hennes garderobe, Haiald, MAC, fotoapparat, hodetelefoner, bøker, gitar, sparkesykkel, djembe-trommene, den gode lenestolen… For ikke å snakke om penger, pass og pilletter?

Jeg forstår at noen tenker at jeg kanskje kan la Hjerte og Haiald bli hjemme, men de som foreslår dette aner ikke hvor mye lettere det er å få nye venner i alle aldre med disse to på laget.

Skjermbilde 2016-07-10 kl. 21.54.48

Og vi skal tross alt til Portugal, det kan være vi støter på Ronaldo.

Hvis DU var kaptein på det portugisiske landslaget og ble båret gråtende ut på båre etter bare 25 minutter av EM-finalen, tror du ikke at mitt lille reise-crew kunne muntret deg opp? Dagbladet melder i kveld:

Ronaldo fortvilte, mens en møll landet like under øyekroken, hvor en tåre trillet.”

Hjerte (a.k.a. rugby-maskot og hardhaus) satt på sidelinjen og ropte: ”WASH IT OFF, CRIS – JUST WASH IT OFF!!!”

Til ingen nytte. Ut på båre bar det.

Dersom Ronaldo gikk til den coachen jeg gikk til, så ville han fått spørsmålet: Hvor mange tror du ville vært villig til å bytte sitt problem, med ditt?

Oversatt: Det fins kanskje verre ting enn å gå glipp av EM-finalen?

Men det kan kanskje ikke Ronaldo forestille seg?

Han pakker nok ikke kofferten sin selv.

Related posts

Leave a Comment