Det er masse sommer igjen! Jeg har tviholdt på mantraet en stund nå. For bare noen dager siden var Hjerte og jeg på stranda, det var 21 grader i vannet fortsatt og fremtiden så lys ut.
August er SOMMER, hveser jeg til alle som prøver å fremsette påstand om at det er på tide å finne frem ullgenser og mammelukk.
Men så kommer dagene med det kalde draget i lufta. Gulvet kjennes kaldt å gå på om morgenen. Mantraet om stadig sommer må vike plass for en uendelig rekke med NeiNeiNeiNeiNeiNeiNeiNei. Jeg er ikke klar!
Men det er alltid noen som har det verre.
Som min nabo fra Kiellands, en surfer fra Karibien som forvillet seg til Norge på grunn av kjærligheten. Størst av alt er kanskje kjærligheten, men er den verdt det? Det vil jeg tro mang en innflytter til vårt vakre land har spurt seg selv når sommeren ubønnhørlig er over.
Vi tok en kaffe i forbindelse med at jeg kjøpte maling på Fargerike i Kiellands Hus. Ja, for om det er maling eller cherrytomater eller blomster eller sushi jeg trenger, så er det absolutt mest praktisk å stikke innom nabobutikkene 13,8 kilometer unna. (Separasjonsangsten avtar, men det er muligvis et lite snev igjen).
Uansett, han var mismodig. Mer enn meg. Om vinteren havner han i dyp vinterdepresjon og beveger seg aldri utendørs om det ikke gjelder jobben eller livet.
Du må angripe dette helt annerledes, anbefalte jeg. Du må engasjere deg i vinteraktiviteter med familien. Du må ha nok klær. Og nei – du har ikke på deg nok klær når du fryser! (Mange tror de har nok klær, men nok klær innebærer faktisk å kunne gå ut og ikke fryse. Det skal være praktisk mulig. Huskelapp til både andre og meg selv.).
Just learn to love it, and go more outside! manet jeg entusiastisk.
“Oh, I promise I’ll be more outside this year”, svarte han. “Outside Norway”, presiserte han lakonisk.
Hva kunne jeg si? Annet enn å anklage han for å være ganske teit som hater landet han helt frivillig har flyttet til i ca halvparten av året.
“I don’t hate Norway in the winter”, sa han. “I just love to leave it!”.
Point taken.
Etter en nokså r#!” juli sånn værmessig, så tenkte jeg for meg selv at det der med å være i Norge i sommermånedene slett ikke er en så god idé som mange vil ha det til. Men nå som jeg kjenner høstdraget, så tenker jeg: hva er vel litt regn mot 25 grader minus og snøstorm?
Det er kanskje det aller smarteste vi kan gjøre, alle vi som ikke elsker å gå på ski med røde nesetipper.
Være mer “ute” om vinteren.
(PS! Artisten bak selvportrettet som illustrerer dette innlegget har valgt å ikke bli kreditert, av frykt for hatkommentarer og represalier. Dette til tross for at jeg bedyrer at vinterkulda ikke setter inn i hjertene våre før tidligst 1. oktober.)
