Ingenting!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sukket jeg. Skriv et blogginnlegg, sa kollegaen min Tone. Jeg har ingenting å meddele verden, svarte jeg. Nettopp derfor, sa Tone. Jeg: Hun: skriv om Hjerte! Hjerte har vært på nach siden natt til 9. september, fnyste jeg. Hun har ikke ringt hjem engang, sa jeg med høy stemme og enda høyere skuldre. Hun trenger en oppstrammer, sa Tone. Hun trenger kjemisk rens, tenkte jeg. Og mamma har strikket nytt tøy til henne og allting! Jeg ropte og ristet på hodet samtidig. Det…