Noen dager før ferien skulle starte for 3 uker siden, var jeg litt molefonken. (Det motsatte av MollaFunky). Jeg kjedet meg allerede før ferien var begynt og forberedte meg på den kjipe ensomheten som følger tanken om at ”alle andre skal masse morsomt og har alltid noen å være sammen med og jeg skal ingenting og jeg har ingen i hele verden å være sammen med.” Det skal sies, at hver gang jeg kommer til slutten av den setningen, så ser jeg for meg Melissa McCarthy sin rollefigur i filmen…
Er det greit om jeg er litt glad?
