Det var noen som spurte meg en gang: «Hvorfor legger ikke du ut diktene dine på Instagram, Marianne?» ”Dikt”, tenkte jeg. Det var et sabla råflott ord for å beskrive de greiene der. Og så tenkte jeg ikke mer på det. Men jeg har lagt merke til at jeg koser meg skikkelig når jeg går gjennom tidligere blogginnlegg, bildebibliotek fra årene da jeg tok bilde hver eneste dag og når jeg en uhyre sjelden gang går ned i kjelleren og graver frem gamle ”diktsamlinger” og setter meg ned og mimrer,…
Hva faen er greia med alle diktene på Instagram?
