Den siste tiden har det gått sjokkbølger gjennom forsamlingen. ”Har dere hørt det? Marianne blir 44 år!» Jeg tar det delvis som en kompliment. Jeg liker å tenke at de som blir forbauset ser min barnlige glede, mitt ungdommelige sinn, min rynkefrie hud (i deres øyne, altså – synet til de unge i dag er ødelagt etter overdreven skjermbruk), min fjortishumor (beklager hvis jeg fornærmer noen fjortenåringer nå) og min vilje og – om jeg får si det selv – evne, til å ikke følge alle konvensjoner. Det var sågar…
Hvordan det føles? La meg tenke…
