Kategori: Ukategorisert

Hvor er jeg om snaue 6 måneder?

Lynballongen

Jeg har spilt gitar! Spilling er ikke øving, sier ekspertene. Dessuten, for å si som fenriken i Kompani Lauritzen: “Det er ikke aktiviteten vask vi er ute etter, det er resultatet reint vi ønsker.” – Fenrik Aker. Som med så mye annet, så er det disiplinen som er problemet. Nylig hadde Victoria og jeg den aller første «ordentlige» øvingen sammen, på Øvingshotellet. Det er ikke bare-bare å øve på samkjøring av gitar og sang heller. Det forutsetter jo at jeg spiller gjennom sangen uten stopp, og uten å komme så…

Jeg ba om NOE LETT!!

Lynballongen

Gi meg en C, gi meg en D, gi meg en G. Hva får vi da? Ikke noe jeg skal spille på gitarkonserten min, tydeligvis. Livet er ikke for pyser. Ikke å prøve å lære seg å spille gitar heller. Nå har jeg kommet gjennom «All Eyes on You». Det betyr ikke at jeg er klar for konsert med den sangen. Det betyr bare at nå har jeg lært hvordan det skal gjøres, og forstår hvordan det skal gjøres. Så gjenstår bare å gjøre det. Å øve og øve og…

Let´ s get it on

Lynballongen

Visstnok er det slik at den musikken vi liker og husker best, er den vi hørte da vi var 14 år. Søsteren min og jeg har testet det ut, og jaggu kan jeg synge med fra start til slutt på alle låtene på spotifylisten med topplåter fra 1987. Men jeg har ikke tenkt til å basere gitarkonserten min på 80-tallslåter, altså. Publikum har begynt å komme med forslag til låter. Når jeg snakker om publikum i denne sammenhengen, så mener jeg mamma og pappa. Hva var russesangen din, den må…

Dritten i midten

Lynballongen

Brent barn skyr ilden, heter det. Forrige gang jeg ble presset inn i en teamleder-rolle, ble slutten på en ellers vidunderlig periode i arbeidslivet. Jeg sverget på at jeg aldri mer skulle bli leder for noen eller noe som helst. Men etter noen år i JobLearn, var det noen som hadde andre tanker. Jeg sa nei på den eneste måten jeg vet hvordan å si nei, og befant meg snart i rollen som teamleder. Putin! (Altså, ikke den russiske presidenten, men et fransk ord som beskrev skrekken rundt min nye…

Min jobbhverdag

Lynballongen

Forestill deg hvordan det er å endelig skrive under en jobbkontrakt, etter å ha vært arbeidsledig og kjent på utenforskap i en lengre periode. Tenk deg hvordan det er, etter titalls, hundrevis av avslag, å endelig bli sett for den du er, med den motivasjonen og de ressursene du har til å bidra, gjøre en forskjell for bedrifter, kollegaer og samfunnet som helhet? Kanskje hadde du begynt å gi opp håpet, kanskje var det mest bare bekymringer igjen. Hvordan skulle du klare å beholde leiligheten eller huset? Hvordan skulle du…

5. mars – Vi er bare (litt slitne) mennesker

Lynballongen

I går kl 12. Hele teamet samlet oss på Google-plattformen. Vi (jeg) hadde satt av halve dagen til fagdag. Det betyr at vi skulle være på skjerm mer eller mindre sammenhengende i 4 timer. Som en aldeles herlig kollega uttrykte det uten noen form for ironi: «Jeg føler kvalme ved tanken». På slutten av økten uttrykte den samme kollegaen i oppsummering av dagen: «Jeg har det faktisk veldig godt nå! Ikke bare fordi denne seansen nærmer seg slutten». Hahaha, jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg syns…

28. januar – Kollegaer gode som gull

Lynballongen

I dag skal jeg fullføre en rapport. Pøh, ingen utfordring for en som skriver frivillig dag etter dag og tilsynelatende elsker å skrive? Det er helt riktig at jeg liker å skrive og at jeg ikke trenger å bruke mye tid på selve formuleringene. Men innholdet i rapporten er jo viktig. Det er ikke som disse bloggene som jeg bare skriver. Fordi jeg bare skriver. Det betyr noe hva jeg skriver i rapporten. Det skal hentes frem tall, fakta, systematiske tilbakemeldinger, det skal være kvalitetssikret, dokumenterbart og nyttig. Jobben teamet…

27. januar – Pimp min veranda

Lynballongen

Hva kan vi si med sikkerhet? Cogito, ergo sum! René Descartes filosofiske grunnsetning er opplest og vedtatt som sann og gyldig. På norsk: Jeg tenker, altså er jeg. Jeg har døpt om denne grunnsetningen før i livet, blant annet da jeg hadde en sekretærstilling som medførte en uhorvelig mengde kopiering. Med hevet hode og megetsigende blikk gjentok jeg for meg selv: Jeg kopierer, altså er jeg. Det har gått opp for meg at jeg er noe av en prosjektfantast. Uten et prosjekt, intet tilfredsstillende liv. Altså; Project ergo sum! Jeg…

5. januar – Aksept

Lynballongen

Både i privatlivet og gjennom jobb har jeg møtt mange mennesker som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble født inn i, religionen eller kulturen de er oppdratt til, eller rollen de er tildelt her i livet. Noen av dem har det helt greit med det og lever livet, tross alt og alle, godt og slik de selv ønsker, mens andre sliter så mye at det er fare for liv og helse. Jeg har ikke forsket på det, og kan ikke presentere en fasit. Ut fra min egen erfaring…

4. januar – 7-dagers juicekur

Lynballongen

Da året gikk mot slutten, tror jeg at jeg kunne telle sukkerfrie dager i 2020 på én hånd. Og jeg hadde INGEN dager uten PepsiMax. Jeg har vært avhengig av svart champagne, som jeg liker å kalle det, siden nittenhundreogpilogbue. Joda, jeg har tenkt på å redusere inntaket. Kutte det ut, sågar. Men, nei. Gode intensjoner om å spare penger og å spare tenna har alltid måttet gi tapt for suget etter sukker og PepsiMax. En venninne hadde nettopp fullført en 7 dagers juicekurs (Jason Vale 7-Day Juice Challenge). Og…