Hvordan orker jeg?

Det er ikke få som har spurt meg gjennom de siste 10 årene; hvordan orker du å stå i den jobben? Tiltaksbransjen kan sjelden friste med særlig mye penger, kravene er høye og frynsegodene knapt tilstede. Skjebnene man møter er tidvis tøffe, og man vet heller aldri selv om man fortsatt har jobb dagen etter, da alle tiltak er tidsbegrenset og anbudsutsatt.  Mange ganger har jeg ønsket at jeg var en av dem som evner å utvikle såkalt punktlærsmage (i overført betydning å kunne utsette meg for store prøvelser uten…

Winter is coming

Det er masse sommer igjen! Jeg har tviholdt på mantraet en stund nå. For bare noen dager siden var Hjerte og jeg på stranda, det var 21 grader i vannet fortsatt og fremtiden så lys ut. August er SOMMER, hveser jeg til alle som prøver å fremsette påstand om at det er på tide å finne frem ullgenser og mammelukk. Men så kommer dagene med det kalde draget i lufta. Gulvet kjennes kaldt å gå på om morgenen. Mantraet om stadig sommer må vike plass for en uendelig rekke med…

Langt hjemme

I går kveld befant jeg meg plutselig på Sunday Jam med Shady Collective på Cafe Sør. En venninne og jeg gikk forbi uten en plan i verden, og ble trukket inn av fantastiske rytmer og en nydelig, sjelfull stemme. Vi var 100 % «au naturel» og sånn sett ikke gode bar-kunder, men hvis det gir en verdi at vi koste oss, så la vi igjen en god del. På ett tidspunkt var venninna mi så dypt inne i musikken at hun ikke la merke til at jeg sto og så…

Slik bruker du en singlet (aldersadekvat)

Har dere lest saken om den 48-årige tv- og radioprofilen som dro på byen i singlet og fikk høre at hun var for gammel til å gå kledd slik? Jeg og søsteren diskuterte saken i bilen på vei opp til hytta.  Det er fint at hun får støtteerklæringer og blomster og champagne på døra og alt sånn. Men vi har ikke kommet særlig langt når vi blir så triste av å få sånne kommentarer? Eller at vi blir så triste av å faktisk bli eldre? Men sånn er det, altså.…

Evig min

Husker dere den aller første Home Alone-filmen? Der Kevin innser – først litt panikkartet, men ganske snart fullstendig frydefullt – at han har fått familien sin til å forsvinne? Det er rart hvordan hjernen assosierer. Det begynte med at jeg så de første episodene til den nye komiserien «Evig Singel» i går kveld. Da jeg snakket med en venninne etterpå, kom jeg i skade for å kalle serien for «Evig Din» og hun spurte litt ertende om det var en forsnakkelse som røpet en hemmeligholdt lengsel. Det førte til en…

Ingenting!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sukket jeg. Skriv et blogginnlegg, sa kollegaen min Tone. Jeg har ingenting å meddele verden, svarte jeg. Nettopp derfor, sa Tone. Jeg: Hun: skriv om Hjerte! Hjerte har vært på nach siden natt til 9. september, fnyste jeg. Hun har ikke ringt hjem engang, sa jeg med høy stemme og enda høyere skuldre. Hun trenger en oppstrammer, sa Tone. Hun trenger kjemisk rens, tenkte jeg. Og mamma har strikket nytt tøy til henne og allting! Jeg ropte og ristet på hodet samtidig. Det…

Ser jeg stressa ut?

I dag er det 50 dager til jeg blir 50. Det er over 300 dager siden jeg bestemte meg for å lære meg å (litt ordentlig) spille noen sanger på gitar og holde en liten gitarkonsert for et beskjedent utvalg familie og venner på 50-årsdagen. Jeg har alltid vært et skippertaksmenneske. Jeg har vært ganske god på å sette inn giret i siste fase, og har tenkt at dette velprøvde trikset vil redde meg denne gangen også. Ikke for å si at jeg ikke har øvd, det har jeg så…

Hva gjør Hjerte med personligheten min?

Hjerte spurte meg i morges: “Har jeg gjort noe med personligheten din?” Min lille rosa bamse har scrolla seg gjennom natta som vanlig, og kom over et intervju med en hjertetransplantert dame. Intervjueren spurte om hun merket noen forskjell på personligheten etter å ha fått nytt hjerte. Svaret var entydig ja – og utelukkende positivt. Jeg vurderte å si til Hjerte at det ikke er helt det samme å få en rosa bamse inn i livet, som å få et nytt hjerte inn i kroppen. Men den diskusjonen orket jeg…

Angående i går kveld

Det var han Jens som spurte. Om vi ikke ville sitte i lag med dem, i stedet for å balansere på de høye barkrakkene. Vi var ikke vanskelige å be over i sofagruppen, selv om vi kunne se at Jens kanskje hadde fått en 5-6 halvlitere for mye. Jens satt der sammen med sin kjæreste gjennom 27 år, Deniz. Det viste seg å være en spøk. De var slett ikke sammen. Faktisk kjente de ikke hverandre i det hele tatt, men begge hadde altså tatt turen ut i Oslo sentrum…

For en idé!

Van Tilburg og Igou kan mene hva de vil. For meg er kjedsomhet ofte mer intens i negativ styrke enn «moderat». Og det leder meg ut i en rekke pussige prosjekter, for å bøte på kjedsomheten. Jeg trenger mål, jeg trenger prosjekter og jeg trenger åpenbart stadig å stå med begge beina godt planta utenfor komfortsonen. «Kjedsomhet er en moderat negativ følelse, forbundet med lav aktivering, lav opplevd utfordring, lav opplevd mening og lav oppmerksomhet.» – Van Tilburg og Igou (2017a) I sommer fikk jeg mitt første sjokk i møte…