Van Tilburg og Igou kan mene hva de vil. For meg er kjedsomhet ofte mer intens i negativ styrke enn «moderat». Og det leder meg ut i en rekke pussige prosjekter, for å bøte på kjedsomheten. Jeg trenger mål, jeg trenger prosjekter og jeg trenger åpenbart stadig å stå med begge beina godt planta utenfor komfortsonen.
«Kjedsomhet er en moderat negativ følelse, forbundet med lav aktivering, lav opplevd utfordring, lav opplevd mening og lav oppmerksomhet.»
– Van Tilburg og Igou (2017a)
I sommer fikk jeg mitt første sjokk i møte med egen alder. Da jeg fylte 40 dro jeg og en venninne på tur til Sør-Afrika og etter pandeblæhmien var reiselysten stor på begynnelsen av denne sommeren. «Nå skal jeg begynne å spare, og så skal jeg dra på en ny, eksotisk tur når jeg blir 50, til et varmt og deilig sted, kanskje være borte i et par-tre måneder», sa jeg til henne som ikke skal nevnes ved navn. «Det er litt trangt nå med de økte utgiftene til strøm, bensin, rente, mat etc., men jeg har jo to år å spare», trøstet jeg meg selv høyt.
«Du har ikke to år å spare», sa hun som ikke skal nevnes ved navn. «Du fyller jo 50 neste år».
«Slutt å tulle, jeg er jo bare 48!»
«Eh, du blir jo 49 i september, Marianne.»
#åfaen.
I alle mine snart 49 år har jeg aldri kjent på lignende følelser rundt egen alder.
Etter å ha opplevd heten i sydlige Europa i sommer, fant jeg uansett ut at tre måneder på reise i varme strøk kanskje ikke er noe for meg. Så hva skulle jeg da finne på? Altså HVA FINNER MAN PÅ?
Ikke bare for å markere at jeg er «midtveis i livet», men sånn generelt – hva skal jeg BRUKE tiden min på de neste 50? Det mangler ikke på aktiviteter i hverdagen, det er ikke det. Jeg kan ikke helt forklare hva det er. Bortsett fra at jeg kjeder meg.
Jeg hørte mammas stemme i hodet: «Ikke ta hele livet i ett jafs, Marihuana.» (Det er ikke så ofte hun kaller meg Marihuana, men hvis jeg har lyst til å føle meg litt ekstra gangstah, så husker jeg på de gangene hun gjør det). For jeg har en tendens til å ta hele livet i ett jafs. Og hvis jeg kjeder meg nå, i denne timen, så har jeg en tendens til å tenke at resten av livet mitt blir kjeeeeedelig. Og apropos kjedelig, jeg og en kollega hadde gruppeundervisning da en av tilhørerne på bakerste benk utbrøt, høyt og tydelig: KJEEEEDELIG! Jeg ble misunnelig på den hemningsløse delingen av opplevd kjedsomhet, husker jeg. Og jeg må innrømme at jeg har hermet etter denne kursdeltakeren mange ganger i ettertid, både i møte med mennesker som skjønner at jeg tuller og mennesker som skjønner at jeg ikke tuller, men bare later som at jeg tuller. Hvis dere skjønner?
Jeg trengte sårt et nytt prosjekt, noe som kan underholde meg og kurere kjedsomhet. Siden jeg flyttet til FuruROmoen har jeg nesten ikke turt å røre gitaren av frykt for å plage naboene. Jeg skulle ønske det med gitarklimpring var litt mer som å sykle, men det viser seg at det er mer som å trene. Effekten du har oppnådd varer ikke tre år etter innsatsen, dessverre. Men det er på tide å heve seg over den slags. Tilårskomne damer kan ta seg større og større friheter har jeg hørt. Eller observert. Eller kanskje jeg bare fant det på nå.
Uansett, jeg fikk en idé. Og fyrte av gårde en e-post til min tidligere gitarlærer. Jeg innrømmer at det var like flaut å trykke på send-knappen på den e-posten, som det var å publisere blogginnlegg den gang da jeg ikke noen hadde erfaring med det. E-posten min lød omtrent slik:
«Hei. Tilbyr du fortsatt gitartimer? Jeg fyller 50 om et år og har tenkt til å feire dagen med å holde en gitarkonsert. Jeg trenger noen som kan lære meg å spille noen utvalgte sanger bra innen den tid. Kunne du være interessert i oppdraget?»
Grunnen til at det var så kleint, er selvfølgelig at han som var gitarlærer for meg tidligere, er klinkende klar over at nivået mitt er milevis unna … hva skal jeg si…. «holde konsert for noen-nivå!»
Men svaret kom ganske fort, og det var formulert på en genial måte (jeg kommer til å herme etter dette trikset også i fremtiden i kommunikasjon med dere alle, vær advart). For gitarlæreren svarte: «FOR EN IDÉ!»
Altså, ikke for en morsom ide, for en super ide, for en fantastisk ide, for en god ide. Bare: «FOR EN IDÉ!». Og så fortsatte han med å si at det ville han prøve å hjelpe meg å realisere. Bless his heart.
Vel, det viktigste for meg akkurat nå er å underholde meg selv, og kanskje reflektere litt over årene som har gått, hvilke milepæler og høydepunkter har jeg opplevd som har formet meg, og hvordan kan det hjelpe meg til å stake ut en ny kurs for de neste 50? Og da får jeg jo kombinert lære-gitar-bedre-prosjektet med et skrive-litt-igjen-prosjekt, og voila, så har jeg kurert kjedsomhet ifølge van Tilburg og Igou; nå har jeg høy opplevd utfordring, høy opplevd mening og høy oppmerksomhet.»
Hver gang jeg skriver om hva som skal skje i fremover, får jeg lyst til å slenge på en «Hvis Gud Vil», og det er jo merkelig siden jeg ikke engang tror på noen Gud. Det forteller bare at jeg er klar over at ingen er garantert en morgendag. Men jeg bestreber etterlevelse av ordene «En dag skal vi dø. Men alle andre dager skal vi leve.» Og leve gjør jeg best uten å tenke for mye over tilværelsens sårbarhet og bare ta tilværelsen for gitt inntil jeg eventuelt tvinges til det motsatte.
Jeg hadde min første gitartime på flere år i forrige uke. Det var mest prat og latter, for å være ærlig. Og litt sånn; hvilke sanger er aktuelle? I min livshistorie er det jo litt å ta av, mente jeg – så jeg antydet at vi måtte påberegne i alle fall 7 timers spilletid. Og så lo vi litt til.
En bragd for meg personlig, er hvordan jeg med ufattelig stort ubehag underveis, har jobbet meg vekk fra scenepanikk og flukt fra oppmerksomhet, til å nå å frivillig planlegge å stå på en scene og holde konsert. Så en av sangene jeg vil ha med på konserten min er «All Eyes On You» av Philip Selway. Kanskje noen kjenner seg igjen i den teksten akkurat som jeg gjør på vegne av mitt yngre selv?
«Du må jo ikke spille den akkurat som Philip Selway gjør», sa gitarlæreren min. «Du kan jo ha din egen vri på den». «Hahaha, damn right you are. Det blir nok min egen vri på alle sangene, med mindre du kan trylle,» tenkte jeg og dro en liten latter på innsiden. Men på utsiden tror jeg at jeg bare nikket megetsigende.
Min vakre og talentfulle venninne Victoria har allerede sagt at hun stiller opp som sanger. Gitarlæreren som kjenner henne fra den gang vi tok gitartimer sammen, sa at det skal bli gøy å få med henne på øvinger fremover.
Det var liksom da det gikk opp for meg at han tror at jeg mener alvor. Og så gikk det opp for meg at han tror det, fordi jeg gjør det. Jeg mener alvor.
Konsertlokalet er bestilt.
All Eyes on You Lyrics
….and you’re invited to
The chance of a lifetime interview
Slow down and breathe
Slow down, you’re terrified to speak!
All Eyes on You
…and you’re embarrassed, too
Afraid of the light that shines on you
So frail and small
So scared, you’re terrified by all
The eyes on you
(Philip Selway)
