Facebook delte dette minnet i dag, og inspirerte dagens innlegg. Det er tydeligvis viktig for meg å føle at jeg har et ordentlig hjem.
Min første leilighet var på Carl Berner. Jeg kjøpte den av programleder Bjørn Faarlund, og var 110 % forelsket i den. Allerede som liten kjente jeg en dragning mot byen (vokste opp på Nordstrand), jeg spilte Downtown (låt) på hammondorgel, jeg likte det pulserende livet, støyen, mangfoldet, det å bare sitte på en benk eller ligge på en gressplen og betrakte livet. I Grenseveien nær Carl Berner-krysset hadde jeg «alt» i nærheten, og jeg stortrivdes.
Etter Carl Berner bodde jeg først på Nordstrand, og deretter på Fiskevollen. På Nordstrand var jeg samboer, og når jeg skulle finne noe alene igjen var det nærmest umulig å finne noe jeg likte til en pris jeg hadde råd til. Helt til mamma oppdaget en perle på Ljan, med sjøutsikt. Der ble jeg i 11 år! Var gift og samboer i noen av dem, men etter hvert bodde jeg alene igjen. Det var stort sett barnefamilier rundt meg, det var ikke akkurat hyppige bussavganger til sentrum og det var ikke i nærheten av det pulserende livet jeg trives i. Men jeg hadde dette:
Det var ulidelig spennende da jeg etter 11 år skulle gi slipp på sjøutsikten for å forfølge drømmen om å flytte til byen. Jeg visste at det kom til å gjøre vondt. Sannsynligheten for at jeg ville få en sånn utsikt igjen, følte jeg var nokså liten. Men byen trakk meg til seg og jeg tok spranget til Alexander Kiellands plass og Vøyensvingen. O´ lykke, det ble akkurat som jeg hadde drømt om. Samtidig fikk jeg ny jobb på den gang Reaktorskolen, og reiseveien min var i mange år 15 minutter til fots i hver retning. Jeg elsket leiligheten både før og etter oppussing og ikke minst alt jeg hadde i nærheten.
Men så etter 6 år skulle jobben flytte og det skulle bygges blokk rett utenfor vinduene i leiligheten min, og jeg fikk småklaus av tanken på å bli. Sammen med en venninne oppdaget jeg en ny perle på Ljan, med sjøutsikt. Riktignok ikke den samme sjøutsikten som på Fiskevollen, men likevel en fantastisk utsikt. Og under over alle under, den ble min! Jeg var overlykkelig og for nøyaktig ett år siden telte jeg ned 5 dager til jeg skulle flytte. Koronapandemien hadde allerede gjort forberedelsene uvanlig slitsomme, men jeg gledet meg enormt.
Jeg vet ikke hva det var som traff meg, men jeg sleit noe voldsomt med overgangen. Én ting er at hele familien jobbet døgnet rundt med oppussing samtidig som vi ble kastet ut i hjemmekontor og heldigital oppfølging av kursdeltakere, i tillegg var vi oppriktig bekymret for å smitte hverandre / var uvant med hele pandemifaenskapen. Og det var ett eller annet som gjorde så vondt med å flytte. Det å glede seg så veldig til noe, og så endelig får du det, og så føler du ikke noen kontakt med det du har fått, vel – jeg skal ikke sammenligne det jeg gikk gjennom med en fødselsdepresjon, men nå gjorde jeg visst det likevel.
Jeg kunne hele tiden se hvor mye potensiale leiligheten hadde, jeg kunne se at utsikten var vidunderlig, jeg hadde fått mer plass, det tar meg 15 minutter å gå til stranda – alt jeg drømte om! Likevel var jeg blytung i magen og sliten inn til beinet. Noen netter kjørte jeg inn til Kiellands plass bare for å få puste, tok på munnbind og gikk inn på den døgnåpne sjappa og kjøpte noe. Hva som helst. I stedet for å gå turer i skogen i nærheten, gikk jeg turer i byen. Men byen var ikke der den heller. Det var kanskje en opplevelse av at når jeg flyttet fra byen, så stengte byen, og jeg fikk en irrasjonell følelse av at jeg aldri ville oppleve Oslo på samme måten igjen? Jeg vet ikke. Jeg syns folk rundt meg har vært enestående snille og forståelsesfulle dette året. Alle, inkludert meg selv, skjønner at jeg har vanvittig mye å være takknemlig for. Det føles godt når de nærmeste aksepterer at man kan være urolig og trist likevel.
Det jeg vet er at etter snart ett år på ny adresse, så går alt så meget bedre. Hjertet mitt er med meg her på Furumoen nå. Og jeg skjønner at pandemien skal gå over en dag. Det tar meg 8 minutter med tog til Oslo S, Oslo blir seg selv igjen en dag og snart begynner badesesongen.
Når jeg leste gjennom gjesteboka så skjønner jeg jo at jeg til tross for behov for alenetid er et rimelig sosialt vesen! Her jeg bor nå, har jeg ikke hatt i nærheten av så mye besøk som jeg så for meg da jeg kjøpte stedet. Når det en gang blir mulig, skal jeg ha tidenes innflyttingsfest. Og dere er alle invitert!
For når jeg har andre hjerter sammen med meg her på Furumoen, da føles det aller mest som et hjem.
Musikkinnslaget er altså en av sangene jeg spilte (og sang) på hammondorgel da jeg var veldig ung. Og jeg minner meg på: «Everything´s waiting for you. You can always go downtown.«
Downtown – Petula Clark
When you’re alone and life is making you lonely
You can always go
Downtown
When you’ve got worries, all the noise and the hurry
Seems to help, I know
Downtown
Just listen to the music of the traffic in the city
Linger on the sidewalk where the neon signs are pretty
How can you lose?
The lights are much brighter there
You can forget all your troubles, forget all your cares
So go
Downtown
Things will be great when you’re
Downtown
No finer place for sure
Downtown
Everything’s waiting for you
Don’t hang around and let your problems surround you
There are movie shows
Downtown
Maybe you know some little places to go to
Where they never close
Downtown
Just listen to the rhythm of a gentle bossa nova
You’ll be dancing with ’em too before the night is over
Happy again
The lights are much brighter there
You can forget all your troubles, forget all your cares
So go
Downtown
Where all the lights are bright
Downtown
Waiting for you tonight
Downtown
You’re gonna be alright now
Downtown
Downtown
Downtown
And you may find somebody kind to help and understand you
Someone who is just like you and needs a gentle hand to
Guide them along
So maybe I’ll see you there
We can forget all our troubles, forget all our cares
So go
Downtown
Things will be great when you’re
Downtown
Don’t wait a minute more
Downtown
Everything is waiting for you
Downtown
Downtown (downtown)
Downtown (downtown)
Downtown (downtown)
Downtown (downtown)
