Det var på NRKP3 i går at artisten Hkeem ble intervjuet om «livsråd» han ville gitt senere, til sin (nå) 2-årige lillesøster, i ulike situasjoner. Første spørsmål; ville han ha kjøpt alkohol til henne? Aldri.
Andre spørsmål lød: «Hvilket råd gir du når hun skal på sin første jentetur til Ayia Napa?». Og Hkeem svarte: «Vit hvem du er».
Tredje spørsmål var: «Hvordan skal du hjelpe henne å unngå fuckboys?» Hkeem svarte: «Jeg føler den sayingen Du er dine venner, er sant. Om det er fire fuckgirls eller fire fuckboys i gjengen, da er du den femte.»
Ordet «fuckboy/fuckgirl» brukes for å beskrive en person som oppfører seg som en drittsekk i dating-sammenheng; en som går så langt han må for å få det hen vil ha, for så å droppe det (deg).
Kilde
Jeg likte virkelig dette rådet:
VIT HVEM DU ER!
Hvis jeg vet hvem jeg er, hva mine verdier er, hva jeg står for, er bevisst på egen integritet og mitt ansvar for å oppføre meg, så blir det mye vanskeligere å ta skikkelig dårlige valg.
Når det gjelder at du nødvendigvis er en fuckgirl eller fuckboy hvis du omgir deg med personer som ikke har samme moral som deg selv når det gjelder dating, er jeg ikke helt enig. Jeg kan være venner med menn jeg aldri ville ha datet. Jeg kan være venner med kvinner jeg er svært forskjellig fra. Hkeem fikk meg til å tenke gjennom saken og jeg landet på at det som er viktig i den sammenhengen er dette:
VIS HVEM DU ER!
Hvis klikken din vet hva du står for, og du viser omverdenen hva du står for, så blir det veldig mye vanskeligere å bli dratt inn i ting du ikke vil være en del av. Og dette er ganske viktig! Jeg har sett første sesong av NRK-serien «Lik meg», det skal visstnok være kidsa sin versjon av SKAM. Vel, jeg elsket den. Og hatet den, fordi jeg fikk så ufattelig vondt i magen av utenforskapet. Disse små menneskene spiller så godt at de har det så vondt, at det virkelig vrenger seg i meg. Serien viste godt hvordan det å være SÅ REDD for å være den som står utenfor, gjør at selv de «snille» blir en del av mobbekulturen.
Jeg kan være venner med en som har mobbet. Jeg kan tilgi meg selv, hvis jeg har mobbet. Men i dag kan jeg absolutt ikke se på at noen mobber, uten å si fra. Jeg nekter å bli en del av kulturen. Jeg vet hvem jeg er. Jeg viser hvem jeg er. Uansett om det betyr at noen ikke liker meg. Og de rundt vil som regel respektere det. Fuckgirls/fuckboys eller ikke.
En digresjon: Da Hkeem delte rådet «Vit hvem du er», så begynte noe å knake i lillehjernen. Og plutselig dukket det opp et minne. Som liten var jeg totalt hekta på Mickey Rourke, og i 1987 (fjortis de luxe) hadde jeg den tvilsomme gleden å se han i filmen Angel Heart, der han spilte sammen med Lisa Bonet og Robert De Niro. En type nokså voldelig skrekkfilm, som jeg sannsynligvis ville valgt bort i dag. Men på slutten av filmen stirrer Mickey Rourke sin rollefigur på seg selv i speilet og gjentar desperat: «I know who I am!» «I know who I am». Noe det viser seg at han så til de grader ikke gjør. Og akkurat det gjør vondt.
Og sånn er det nok for oss også, tror jeg. Når vi ikke vet hvem vi er, når vi ikke viser hvem vi er, når vi handler mot egne verdier og det vi faktisk står for, så gjør det vondt.
Når vi vet hvem vi er, viser hvem vi er og handler og tar valg i tråd med det, så går det som regel bra både for oss selv og andre.
En liten påminnelse kan kanskje være nyttig både for Kong Solberg og Jørgen Hattemaker.
Jeg lyttet og tok det inn, i hvert fall.
Elsker elsker elsker denne sangen, teksten og budskapet. Speak your truth, vær tro mot deg selv, vit hvem du er og vis hvem du er, uansett hva menigheten, den katolske kirke, vennegjengen, broren din eller gjestene i bursdagen måtte mene om det.
Take Me to Church – Hozier
My lover’s got humor
She’s the giggle at a funeral
Knows everybody’s disapproval
I should’ve worshiped her sooner
If the Heavens ever did speak
She’s the last true mouthpiece
Every Sunday’s getting more bleak
A fresh poison each week
«We were born sick», you heard them say it
My church offers no absolutes
She tells me, «Worship in the bedroom»
The only Heaven I’ll be sent to
Is when I’m alone with you
I was born sick, but I love it
Command me to be well
A-, Amen, Amen, Amen
Take me to church
I’ll worship like a dog at the shrine of your lies
I’ll tell you my sins and you can sharpen your knife
Offer me that deathless death
Good God, let me give you my life
Take me to church
I’ll worship like a dog at the shrine of your lies
I’ll tell you my sins and you can sharpen your knife
Offer me that deathless death
Good God, let me give you my life
If I’m a pagan of the good times
My lover’s the sunlight
To keep the Goddess on my side
She demands a sacrifice
Drain the whole sea
Get something shiny
Something meaty for the main course
That’s a fine looking high horse
What you got in the stable?
We’ve a lot of starving faithful
That looks tasty
That looks plenty
This is hungry work
Take me to church
I’ll worship like a dog at the shrine of your lies
I’ll tell you my sins so you can sharpen your knife
Offer me my deathless death
Good God, let me give you my life
Take me to church
I’ll worship like a dog at the shrine of your lies
I’ll tell you my sins so you can sharpen your knife
Offer me my deathless death
Good God, let me give you my life
No masters or kings when the ritual begins
There is no sweeter innocence than our gentle sin
In the madness and soil of that sad earthly scene
Only then I am human
Only then I am clean
Oh, oh, Amen, Amen, Amen
Take me to church
I’ll worship like a dog at the shrine of your lies
I’ll tell you my sins and you can sharpen your knife
Offer me that deathless death
Good God, let me give you my life
Take me to church
I’ll worship like a dog at the shrine of your lies
I’ll tell you my sins and you can sharpen your knife
Offer me that deathless death
Good God, let me give you my life
