Har ikke stort å melde. Jeg er ikke syk, bare sur. Drittlei.com.
Men i dag kom sofaen. Det ga en liten pause fra sammenhengende banning og sverting. Du vet den tilstanden når reaksjonen på at et glass velter, eller du får et hår i øyet, overhodet ikke står i samsvar med det som skjer? Sånn er det her om dagen.
Men nå kom kosesofaen. I min rosa sofa skal jeg chille og aller først kose meg med den vakre boken til Nina Frydenlund – min tidligere kollega og bekjent. Hun skriver i forordet:
«Denne boken er en samling med tanker som har blitt til tekst og bilder, i all stillhet.«
Jeg har alltid beundret Nina, hun er en inspirerende og bra dame som har tatt modige livsvalg og har funnet lykken og kjærligheten. Jeg beundrer henne ikke noe mindre nå som hun har gitt ut bok. Bare tittelen:
«Stillhet er lyden av en tanke». Altså.
Jeg gleder meg til å dykke inn i Ninas tekst og bilder. Og hjernen min har allerede begynt å tenke. Stillhet er lyden av en tanke, sier hun.
For meg overdøves som regel stillhet av altfor mange tanker. Stillhet er ikke min type soundtrack. Det vil si. Det har ikke vært min type soundtrack. Jeg åpner opp for at det kan bli det i fremtiden, som den «coachen» jeg er. (Spyyyyyr bare av ordet coach, skjønner?).
Brutal metal. Det er det som gjelder, sa en kompis. I hear you! Brutal metal for the win.
Men i dag synger jeg min egen vri på teksten til Silent Storm:
«I´m here to use my heart and my hands. Somehow Corona changed my plans. Legger ikke ved tekst, da den ligger innbakt i musikkvideoen.
Vi klarer litt til.
