Jeg ga meg selv gitarundervisning i gave til jul. Det vil si, jeg bestemte meg for å starte opp igjen i januar. Jeg gledet meg skikkelig til å dra ut av heimen og møte til en aktivitet, treffe andre og bli motivert og inspirert til å komme videre. Og så….lockdown! Øvingshotellet – der gitarundervisningen foregår – ble stengt. Og jeg bare… blææææææææh. Jeg kunne selvfølgelig takke ja til digital undervisning over Zoom, men jeg bare…. flere videomøter…. troooooor ikke det.
Men da vi kom til mars uten at noe så ut til å åpne igjen med det første, bestemte jeg meg for å gjøre det. Altså starte på gitarundervisning igjen, til tross for at det foregår på Zoom. Og i går hadde jeg min første time. Ikke hadde jeg stemt gitaren, ikke hadde jeg tenkt på hva jeg ville ha ut av timen og ikke skjønte jeg opp-ned på tabulaturet når gitarlæreren bare valgte en låt for meg. Men det er greit. Jeg kan være litt mer forberedt neste gang.
Det er ikke lenge siden jeg hadde en samtale om viktigheten av å trene på det som er vanskelig. Alle kan vi gjøre det vi er gode på, men for å komme videre med noe, så må vi faktisk prioritere å øve på det som er vanskeligst. Jeg kan sitte og kose meg og spille C og G og D og Em så mye jeg vil, men jeg utvikler meg ikke videre uten å øve på barregrep, lære noter, lære å lese tabulatur, lære pull-offs og hammer-ons og slides og å slå på strengene på en sånn måte at det høres kult ut. Jeg kommer ikke videre uten å tåle at jeg får krampe i fingrene og lyst til å smadre gitaren i gulvet. Kanskje grine en skvett.
Det med å øve på det som er vanskelig, det er aktuelt for så mangt i livet.
Det er jo den hersens komfortsonen, da. Som kan gjøre livet ganske kjedelig hvis den er for trang. Som kan være tidvis irriterende krevende å utvide. Men når det er gjort, så har vi plutselig masse mer boltreplass og flere muligheter og flere arenaer vi kan kose oss på.
Kanskje er det relasjoner i livet som av ulike grunner er utfordrende å stå i. Men likevel verdt å redde. Og hvis vi øver på å kommunisere ærlig, akseptere følelser og forskjeller, og godtar at alt av betydning ikke nødvendigvis er lett, så tror jeg vi lever rikere liv. Noen ganger er det selvfølgelig også riktig å si nei eller ha det, men når det gjelder gitaren, så vil jeg at den skal ha en plass i livet mitt, og da får jeg tåle at vi ikke samarbeider så godt alltid. Jeg skal øve på det som er vanskelig, og så blir vi nok bedre venner etter hvert.
Låta gitarlæreren ga meg i går er A Case of You av Joni Mitchell. For en nydelig sang. For en vondt-i-magen-fremkallende tekst. Rytmen kan være litt vanskelig, sa læreren. Rytmen er ikke problemet, sa jeg.
Oh, I could drink a case of you darling
Still I’d be on my feet
I would still be on my feet
Jeg føler på meg at Joni nok også har øvd mye på ting som er vanskelig. Det er vel derfor hun kan drikke en hel kasse av han fyren hun synger om, og fortsatt stå på beina.
Jeg lurer på om jeg kan drikke en hel kasse og fortsatt spille gitar jeg. Fikk en nesten uimotståelig trang til å finne det ut.
Schnakkes!
A case of you – Joni Mitchell
Just before our love got lost you said,
I am as constant as a northern star
And I said, «Constantly in the darkness,
Where’s that at?
If you want me I’ll be in the bar.»
On the back of a cartoon coaster
In the blue TV screen light
I drew a map of Canada
Oh, Canada
With your face sketched on it twice.
Oh, you’re in my blood like holy wine
You taste so bitter and so sweet
Oh, I could drink a case of you, darling
And I would still be on my feet
Oh, I would still be on my feet
Oh, I am a lonely painter
I live in a box of paints.
I’m frightened by the devil
And I’m drawn to those ones that ain’t afraid.
I remember that time you told me
You said, «Love is touching souls.»
Surely you touched mine.
‘Cause part of you pours out of me
In these lines from time to time.
Oh, you’re in my blood like holy wine
You taste so bitter and so sweet.
Oh, I could drink a case of you, darling
And still I’d be on my feet
I would still be on my feet
I met a woman
She had a mouth like yours
She knew your life
She knew your devils and your deeds.
And she said, «Go to him, stay with him if you can
But be prepared to bleed.»
Oh, but you are in my blood
You’re my holy wine
You’re so bitter
Bitter and so sweet.
Oh, I could drink a case of you darling
Still I’d be on my feet
I would still be on my feet
