7. mars – Siste skanse

Kwabs har hatt en stemme i livet mitt siden jeg så han på Skavlan for mange år siden med påfølgende konsertopplevelse i Manchester med søsteren. Og for en stemme han har. Har du anledning, så ta på deg hodetelefoner og virkelig lytt. Gjerne høyt. Når jenta kommer inn i låta og de synger tostemt…? Nydelig.

Musikk har alltid snakket til meg. Det er kombinasjonen tekst og lyd som gir den sterkeste opplevelsen. Derfor vil jeg alltid prøve å forstå ordene, uansett hvilket språk jeg lytter til. Kwabs synger på engelsk, så ordene er greie nok – men jeg ble nysgjerrig på uttrykket «The Last Stand» og hvordan det best kan oversettes til norsk. Wikipedia gir svar:

“A last stand is a military situation in which a body of troops holds a defensive position in the face of overwhelming and virtually insurmountable odds.”

Siste skanse.

Så det er en situasjon der soldatene er fullstendig overmannet, men likevel holder siste skanse. Troppen lider som regel enorme tap eller blir totalt utslettet. Formål for å holde (den siste) skansen kan være å beskytte en leder, kjøpe tid for å finne ut en måte å komme ut av situasjonen på, eller på grunn av frykten for å bli drept hvis man blir fanget.

Det får meg til å tenke over hvor mange ikke-militære situasjoner jeg selv har stått i, der oddsen har vært overveldende dårlig, men jeg likevel har kjempet på. Frykten for hva som skjer hvis jeg gir opp, har hindret meg i å gjøre noe med det.

«I don´t belong, but I´m scared to leave”.

Noen ganger har jeg tatt motet til meg. Sagt opp jobb uten å ha noen ny å gå til, bare fordi det gikk mot alle mine verdier å fortsette. Avsluttet kjærlighetsforhold selv om, på tross av. Eller revet forsvarsverket og blitt stående, kanskje den modigste handlingen av dem alle.

Jeg har en god venninne som akkurat nå står midt i en av de modigste handlingene i livet sitt. Kan man stå i en handling? Ja. En handling er ikke alltid gjort på et blunk. Konsekvensene av en handling kan være både farlige og smertefulle.

Save me, synger Kwabs.

Noen ganger er det bare fienden vi har å rope det til, og fienden bryr seg ikke.

Hvorfor blir vi i situasjoner som ikke er gode for oss å være i? Beskytter vi noen andre? I tilfelle håper jeg «de andre» er verdt det. Kjøper vi tid for å lage en strategi som skal sikre en god og trygg exit? I tilfelle håper jeg vi bruker tiden godt. Er vi redde for å dø av konsekvensene hvis vi går?

Søsteren (min guru, mitt idol) sa en gang til meg:

Hvis du er ombord i en båt som synker, så hopp! Selv om du ikke ser land, hopp. Kanskje du ikke klarer deg, men du gir deg i hvert fall en sjanse til å overleve. Ikke bli med båten ned til bunn, bare fordi du er redd for det ukjente.

The Last Stand handler ikke om soldater i strid. Jeg tror Kwabs synger til oss sivile som fortsetter å kjempe en krig som ikke kan vinnes. Eller som fortsetter å kjempe, lenge etter at krigen egentlig er over. Det er dumt å legge livet i hendene på mennesker som ikke ønsker godt for deg, eller som ikke ser verdien din. Ikke vent på at de skal frigjøre deg.

Gå.

PS! Fremhevet bilde tatt av Armand Khoury og lastet opp fra Unsplash.

Last Stand – Kwabs

War’s over but I soldier on
Still battling the ghost long gone
Oh-oh-oh

Still struggling to see the signs
Too heavy for a heart like mine
Save me, save me
Oh-oh-oh…

Keep my heritage to keep me clean
Keep the devil watching over me
Save me, save me

Last stand before I walk away
Spell bound, I stutter, I pray
Release me
Say you need me
Oh-oh-oh…

Still burning from the heat of your touch
Know I shouldn’t
But it’s never enough
Oh-oh-oh…

Still burning for the heat of the dark,
Know I shouldn’t
But it’s never enough
Oh, oh, oh…

I don’t belong
But I’m scared to leave
Oh-oh-oh…

Still burning from the heat of your touch
Know I shouldn’t
But it’s never enough

Still burning for the heat of the dark
Know I shouldn’t
But it’s never enough

Related posts

Leave a Comment