Jeg driter i å blogge i dag, sa jeg på telefon for 4 minutter siden, til en kollega. Og han bare…..
«Hvorfor nøler du?», spurte jeg. Jeg trodde han skulle applaudere og si bra for meg, grensesetting og sånt. «Men eh, hvorfor skal du ikke blogge i dag», spurte han.
Svaret er fordi jeg vil se på Bjørnstad på HBO. Da jeg oppdaget i går kveld at det er laget serie basert på boken ved samme navn, stilte jeg alarmen en time tidligere enn vanlig, og så første episode før frokost i dag tidlig. Så har dagen gått i ett til nå, og jeg er klar for andre episode.
Kan du ikke blogge om det, da – foreslo kollegaen min.
Greeeeeeeeit.
For eventuelt uinnvidde, så er det bare å gå til anskaffelse av alle bøkene skrevet av Fredrik Backmann nå med en gang. Dere kjenner boken og filmen En mann ved navn Ove? Andre perler av Backmann er Bjørnstad, Britt-Marie var her (oppfølger til Bjørnstad) og Folk med angst.
Så JÆKLA bra.
En mann jeg ser veldig opp til sier at det ikke er så nøye hva jeg skriver fordi jeg er så søt på bildene. (Han tuller!) Uansett tenker jeg at de som gjerne skulle lest en interessant blogg, kan få nyte bildet i kveld i stedet.
Bjørnstad beats blogg.
Peace out.
PS! Til søsteren min, vi kan binge hele serien hos meg hvis du ikke har HBO. Det gjør sikkert litt vondt å lese om dette uten umiddelbar tilgang.
Painted Lady – Beartown Finale
[Verse 1]
Oh, the butterflies live short and fragile lives
They flicker and shiver, they’re hard inside closed in mind
They’re quiet and timid as they wait for the spirits
Even though they’re shy, he knows the secrets they hide
[Chorus]
They carry souls of loved ones they stole from him
He knows it’s too late chasing their ghost
[Verse 2]
The creature prepare all their lives in despair
Transforming constantly into something they call purity
[Chorus]
They carry the souls of loved ones they stole from him
He knows it’s too late chasing their ghost
[Verse 3]
They’re living memories reminding him of things unforeseen
Existing for a while, a few seconds, before they die
