Noen få mennesker tenker kanskje slik: «Haha, jeg er helt dronning! Alle de andre er så dumme. Jeg lurer dem alle sammen! Ingen skjønner at jeg ikke har peiling på hva jeg driver med, for noen idioter. Jeg digger meg sjæl for at jeg med null kunnskap, kompetanse og motivasjon, surfer gjennom jobbhverdagen og håver inn noen gryn hver måned. De kommer aldri til å oppdage det, hahaha, se på meg – jeg ruler!»
Men de fleste av oss er nok heller livredde for å ikke være gode nok. Frykten for å bli avslørt er en av de vanligste frykter vi mennesker har. Den er reell! Det som er dumt med den, bortsett fra at det selvfølgelig ikke føles godt å være redd, er at den også kan hindre oss i å bli en god kollega eller en god leder, og den kan hindre oss i å lære og utvikle oss, fordi vi må late som om vi kan og forstår alt allerede.
Jeg merker det av og til når jeg gir medarbeidere og kollegaer gode tilbakemeldinger. Jeg ser at noen blir stressa av det. Og når jeg spør om bedragersyndromet, så er det overraskende mange som bekrefter at de har litt av det.
Jeg fortjener ikke egentlig denne rosen…
Å, herregud – hun tror jeg er så flink, hvordan skal jeg leve opp til det fremover?
Bare vent til hun oppdager hvordan jeg egentlig er, og ser alt jeg faktisk ikke kan
Utapå virker jeg tøff, inni meg gnager prestasjonsangsten
It takes one to know one, er det noe som heter. Og jeg er selvfølgelig ikke noe unntak.
Det jeg har oppdaget nylig, er at jeg har vært for dårlig til å snakke om alt jeg er usikker på og alt jeg ikke får til. Uten å tenke over det, har jeg kanskje gitt inntrykk av at på teamet vårt, så har vi alltid full kontroll og er ufeilbarlige. For da jeg delte i en prat med en kollega at jeg følte jeg ikke mestret en arbeidsoppgave, sa denne: «Det var da enda godt å høre at det er noe du ikke er 100 % trygg på. Det virker jo som om du kan og takler absolutt alt».
Jeg er helt opplagt en bedrager. Det har ikke vært en bevisst handling, men uansett om mine verdier er helt tydelige inni meg, så hjelper det lite hvis jeg ikke skaper presedens for deling av det vi ikke syns vi får til.
Fremover vil jeg prøve å skape arenaer der hele teamet kan dele med hverandre det vi syns vi ikke får til, eller syns er vanskelig å takle i arbeidshverdagen. Når jeg reflekterer over kollegaenes unike styrker, så blir de jo på ingen måte mindre av at de deler at det er områder de er mindre sikre på. Tenk så gode vi kan bli sammen når vi er helt åpne i forhold til dette bedragersyndromet?
Jeg ønsker et arbeidsmiljø der det er trygt å si:
«Dette kan jeg, dette kan jeg ikke. Dette forstår jeg, dette forstår jeg ikke. Denne oppgaven er jeg trygg på denne er jeg rett og slett redd for. Jeg føler meg ikke god nok. Jeg føler at jeg ikke strekker til i forhold til krav og forventninger og jeg har prøvd å skjule det så godt jeg kan, men nå tror jeg at jeg snart får meg en knekk.»
Hvis vi innrømmer det vi ikke er så gode på, så har ikke frykten for å bli avslørt noe eksistensgrunnlag. Hvis vi slutter å late som, så kan vi få og gi den støtten hver og en har behov for.
Bedragersyndromet kan også dempes på en annen måte, syns jeg. Hvis vi er flinke til å være konkrete i tilbakemeldinger og ros, så kan selvtilliten bygges i stedet for at bedragersyndromet forsterkes.
«Jeg syns du er flink til… dette viser du gjennom…. du bidro konkret til at….. da du fortalte X, demonstrerte du….».
Hvis noen sier til meg at jeg er «fantastisk», så tenker jeg litt sånn… eeeeh, neppe. Men hvis noen sier til meg at de syns jeg har noen gode ideer, som for eksempel dette med å fjerne frykten for å bli avslørt på teamet mitt, da er det mer troverdig og jeg vil ta det til meg som noe å bygge videre på.
I dag må det bli to sanger.
Seal sin sang «Amazing» kan forstås på mange måter, for meg handler den om gapet mellom hvordan jeg kan føle meg på innsiden og hva andre ser på utsiden. Hvordan føles det å blir fortalt at du er «amazing», når du føler deg som noe helt annet? «When you hear everyone say you’re amazing
Does anybody ask you?»
DeLillos og «Flink» er fin å ha når du ikke syns du har en ting i verden å vise til. Konkrete tilbakemeldinger, folkens. Du er flink fordi du sier hei og ha det til folk!
Amazing – Seal
Everyone says you’re amazing
Say you don’t know how to do it now
So you run
It’s not that you’re bleeding, but you’re through with it now
So you run, so you run
I know that you need it, you can’t live alone
So you run, so you run
Everyone says you’re amazing now that you’re clean
Only you know the real ones are cause you’ve seen
There’s only one question I want to ask is it healing
When you hear everyone say you’re amazing
Does anybody ask you
Do you cry in your sleep and do you feel ok
When you run
Thinking it’s Doomsday you got to let it go
So you run, so you run
Pretend you don’t see it, that we can live a lie
So you run, so you run
Everyone says you’re amazing now that you’re clean
Only you know the real ones are cause you’ve seen
There’s only one question I want to ask is it healing
When, does anybody ask you
Cause I know that you’re real, amazing, amazing, amazing
Everyone says you’re amazing now that you’re clean
Only you know the real ones are cause you’ve seen
There’s only one question I want to ask is it healing
When you.
Everyone says you’re amazing
Everyone says you’re amazing
(I want you to always feel you’re amazing)
Everyone says you’re amazing
(I want you to always feel you’re amazing)
Everyone says you’re amazing
(I want you to always feel you’re amazing)
(I want you to always feel you’re amazing)
You’re amazing
