Det var først da jeg Facetimet med en kollega for å hilse på den nye valpen hans (sååååååå nydelig, sååååå misunnelig!!!!), at jeg oppdaget på skjermen hans, at det var blå himmel og sol ute. Jeg hadde ikke engang åpnet persiennene på vinduene mine før jeg installerte meg foran PC-en og ble sittende. Klokka var blitt 12.30.
Herregud, tenkte jeg. Nå har det gått for langt.
Rett etter jobb la jeg ut på en eksotisk reise. Bare forventningen om å skulle oppleve noe, gjorde at det sitret i kroppen av glede. På reisen spilte jeg buzzword bingo sammen med mitt reisefølge. Tema: «I disse tider…»
Korona / Koronakrisen / Hyttekrig / Hostebot / Hjemmekarantene / Smittesporing / Flokkimmunitet / Balkongsang / Nasjonal dugnad / Sosial Distansering / Smitteapp / Hamstreskam / Sjokkdigitalisering / Koronalov / Søringkarantene / Vinchat / Avstandstur / Karantenekroppen / Kohort / Albukrok / Krisepakke / Koronapermittert / Smittekurve / Smittetrend
Da vi ankom destinasjonen, var det fortsatt lyst ute. Fun fact: Dagen i går var blitt 3 timer lenger siden solverv og ligner mest på 30. oktober.
Umiddelbart innenfor dørene intensiverte godfølelsen. Welcome to the jungle! Et kjempeutvalg av grønne planter og blomster og alt man trenger for å dyrke selv. Vi hilste på fisker og snakket med fugler og synet av hagemøblene som ble klargjort for utstilling, vitnet om at det går mot en annen tid. En lysere tid.
Jeg kjenner et stort behov for at noe nå må spire og gro, og kjøpte med frø for å dyrke Karse og Kjempeverbena. Har ikke særlig tro på at jeg får det til, men jeg skal prøve. Jeg tok med meg noen grønne planter, og en liten panda som minner meg om alle pandaklemmene jeg har i vente så snart tilværelsen med myndighetspålagte restriksjoner mot klemming er over.
For en uten grønne fingre, var det overraskende deilig å pakke ut plantene og spre dem rundt i leiligheten.
«Natur og naturlige elementer påvirker menneskers glede, velvære og helse. Gjennom tidene har mennesker som har gjort forbrytelser blitt straffet ved å bli tatt ifra tilgangen på naturen, det grønne, vannet, himmelen og dagslyset.»
Kilde
På kvelden så jeg den splitter nye og herlige koronakomedien/heistfilmen Locked Down på HBO, med Anne Hathaway og Chiwetel Ejiofor i hovedrollene (pluss mange kjente fjes i biroller). Jeg kan bare forestille meg hvor mange filmer som kommer til å produseres med korona som bakteppe. Og det er bare å boltre seg i sjangre… Er det ikke vilt hvor mange små detaljer det er i vår relativt nye hverdag, som vi ikke kunne forestille oss for bare et drøyt år siden? Ta en titt på traileren…
Det er så fort gjort at dagene bare blir sånn, å tenke at det bare er sånn, og å føle på maktesløshet i forhold til den uvisse varigheten av denne levemåten og tilstanden.
Men jeg er ikke straffet eller fratatt tilgang på naturen, det grønne, vannet, himmelen og dagslyset. Det er opp til meg å rulle opp de helfetes persiennene, komme meg ut i dagslyset, omgi meg med planter og natur og hvorfor ikke like gjerne starte badesesongen snart.
Det er fortsatt (også) en vidunderlig verden der ute.
PS! Denne nydelige sangen gjør 99 % godt, men vær forberedt på vemodet som kan oppstå når du oppdager at du synger: «I see friends 2 meters apart, shouting how do you do» i stedet for den opprinnelige tekstlinjen:
«I see friends shaking hands saying how do you do
They’re really saying I love you«
What a Wonderful World – Louis Armstrong
I see trees so green, red roses too
I see them bloom for me and you
And I think to myself what a wonderful world
I see skies so blue and clouds so white
The bright blessed day, the dark sacred night
And I think to myself what a wonderful world
The colors of the rainbow so pretty in the sky
Are also on the faces of people going by
I see friends shaking hands saying how do you do
They’re really saying I love you
I hear babies crying, I watch them grow
They’ll learn much more than I’ll ever know
And I think to myself what a wonderful world
Yes I think to myself what a wonderful world
Yes I think to myself what a wonderful world
