Tradisjonen tro ble vinterens hageselskap gjennomført i stive minusgrader i søsterens hage i går kveld. Det er ingen av oss to som har hatt vinteren som favorittsesong på en stund, og da er det noe med å ta tyren ved hornene. Nytt av året var at også kusinene våre heiv seg på festen. SÅ koselig!
Søsteren hadde dekket opp nydelig på terrassen. Før vi går videre må jeg bare tenke meg om et øyeblikk. Kan du forskjellen på balkong, veranda, altan, terrasse og platting? Jeg fikk et lynkurs etter at søsteren hadde vunnet 10/10 på en quiz om temaet. Koronatime, altså! Jo, er ganske sikker på at det er en terrasse.
Jeg la spesielt merke til en av islyktene, og den hadde den ene kusinen min tatt med som vertinnegave – altså hallo! Kusinenes fetter står bak Skarpihagen – en nettside og en instagramkonto som i hvert fall jeg starter å følge fra typ NU. Sett noe så lekkert på lenge?
Jeg er kanskje litt over gjennomsnittet glad i bobler, og jeg savner lyden av poppende kork nå i pandemien. Heldigvis for meg drikker jeg ikke champagne i eget selskap, da tror jeg at jeg kunne ha kommet ut på andre siden med et alvorlig problem.
Men i går var det endelig tid for å dele noen glass. Proseccoen ble plantet rett i snøen, og det var ikke noe problem å holde drikken kald i glassene for å si det sånn.
Søsteren hadde forberedt laksepakker i aluminium og det er den beste maten jeg har smaket på lenge! Og dette til tross for at jeg spiste fullstendig i blinde, det røyk så intenst av den varme maten og vår egen pust i kulda, at jeg ikke kunne se noe som helst. Men hva gjør vel det, så lenge vi får nyte friluftslivet? Vi grillet marshmallows og spiste tidvis potetgull fra hver vår lille bolle, og tidvis kram snø, avhengig av om vi traff bollen i blinde eller ikke.
I nok en utenlandsk artikkel som oppfordrer til å nyte vinteren slik vi nordmenn gjør det, lærte jeg at det er selveste Ibsen som får æren for ordet «friluftsliv».
«The word friluftsliv is credited to Norwegian poet and playwright Henrik Ibsen, and it dates back to the 1850s. Literally, friluftsliv is a combination of three words: “free-air-life,” often translated as “open-air living.” The word first appeared in Ibsen’s epic poem “On the Heights” (which you can read starting on page 150 of this compilation, if you’re interested), though the concept is, of course, much older. It’s also not isolated to Norway, but extends to other Scandinavian countries, too.»
Verily Magazine
Stemningen var høy, latteren satt løst, Hjerte oppførte seg …. relativt…. bra for en gangs skyld. Riktignok skjønte vi fort at det ikke var henne vi skulle be om å gå inn og hente en vinflaske til.
Og det at vi ble nødt til å knekke av et par frosne tær på slutten av kvelden var, vel…
Sååå verdt det!
Jeg tror dette friluftslivet kan gro på meg, altså. Og kanskje jeg kan klare å omfavne vinteren mer etterhvert også. Akkurat sånn som situasjonen er nå, ville det jo være en god idé å omfavne The Walkmens ord: «There’s no life like the slow life». Eller snow life, om du vil.
While I Shovel the Snow – The Walkmen
Well they say, «Can’t please everyone»
But I’m stuck on a winning streak
Well today, there’s clarity
And tonight, I see tomorrow
All at once, the winter’s here
All the lochs are frozen over
As I look in back of me
See a shape beside the walkway
Half of my life, I’ve been watching
Half of my life, I’ve been waking up
Birds in the sky could warn me
There’s no life like the slow life
So for now, I’ll take my time
For now, I can’t be bothered
But I learned a lot of things
And I fudged a lot of numbers
Once again, the winter’s here
All the lochs are frozen over
So I look in back of me
See a shape beside the walkway
Half of my life, I’ve been watching
Half of my life, I’ve been waking up
Birds in the sky could warn me
There’s no life like the slow life
