31. januar – Månedsavslutning

Den enkleste måten å garantere å møte forventningene her i livet, er å ikke ha noen. Og helt siden pandemien brøt ut, så har det vært mange skuffelser med tanke på hva som kanskje kunne bli mulig, og hva som likevel ikke ble mulig. Januar for meg er også utenom pandemi en av de kjedeligste månedene. Kanskje nettopp fordi jeg i utgangspunktet elsker ideen om blanke ark og fargestifter og et helt nytt, ubrukt år foran meg – og så kommer januar og alt jeg kan kjenne på er «rykk tilbake til start» etter å nærmest ukritisk ha tillatt overforbruk av både marsipan og kroner og øre i tiden før jul og nyttår.

Siden jeg vet dette om meg selv, så prøver jeg å være litt ekstra raus og grei med meg selv i januar. Og når jeg oppsummerer, så har det slett ikke vært så galt.

Overgangen til nyttår ble feiret med søsteren og hennes flokk, der nydelig mat og drikke i skjønn forening med antibac satt stemningen.

Tross begrensninger i samvær, så har det tross alt vært samvær med folk jeg er glad i. Noen i fysisk møte, noen på telefon og noen på skjerm. Telefonsamtalene blir lengre enn vanlig, vi går og snakker, vi snakker og ler, vi snakker og griner og vi har hverandre på øret mens vi gjør andre ting, fordi det er hyggelig med selskap.

Jeg har fått meg briller, noe jeg sannsynligvis skulle hatt foran data og TV for lenge siden, og hodepinen er sjeldnere.

Det har vært puslekvelder både solo og med andre, kreative kvelder (maling blir ikke min nye hobby), desperate kvelder (når helsen settes på spill fordi jeg bare MÅ prøve å lage karameller) og TV-kvelder. Det aller, aller, aller, aller, aller, aller beste TV-øyeblikket var det å slippe å se Donald Trump som president for USA. På en god andreplass, innsettelsen av Joe Biden og Kamala Harris. Månedens høydepunkt på Netflix: Lupin. Jeg så også Green Book på nytt, bare fordi jeg visste at jeg ville elske den like mye som første gang. The Bridgertons underholdt, The Dig var fin på så mange ulike måter, og He Even Has Your Eyes – om det svarte paret som adopterer en hvit baby – var både morsom, søt og nok en ubehagelig wake-up call med tanke på egne fordommer om hva jeg selv ser for meg når adopsjon er tema.

Jeg har lest 3,5 bøker: Ut av ensomheten (Bendict Wells), Gul bok (Zeshan Shakar), Kaféen ved verdens ende (John Strelecky) og holder på med Den tause pasienten (Alex Michaelides).

Strelecky får meg til å tenke over spørsmålet: Hvorfor er jeg her? Intet mindre. Jeg likte for øvrig alle disse. Og så ble det jo blogg hver dag i januar, da. Det har bare vært gøy, så får vi se hvor lenge det fortsetter.

På kjøkkenet har jeg gjort mer enn å prøve meg på karameller. Jeg har helstekt blomkål i ovnen, spist persimon for første gang, laget hummus fra bunn og tomatrisotto for å nevne noe.

Julegave fra en venninne!

Det har blitt mange turer i nærområdet, både i regn, sludd og strålende sol. Jeg og eks-/nåværende nabo fikk endelig kjøpt med oss en kaffe fra Anne på Landet til en Walk and Talk, og jeg har begynt å drømme om våren da jeg skal ta frem sykkelen igjen og ikke minst pimpe verandaen.

På jobb har jeg fått 3 nye kollegaer på teamet, og i en tid der alle får fripass for å være drittlei hjemmekontor og kjenne på manglende motivasjon, så opplever jeg at mine kollegaer slår alle rekorder både med tanke på resultater og med tanke på å støtte hverandre.

Hjerte har drevet meg til vanvidd, med sin totale gi-blaffen-i-korona-holdning, men nå tror jeg rett og slett at hun er så sliten av all festinga at hun holder seg mer hjemme i februar. Ser frem til mindre krangling i heimen.

Jeg har punktert et bildekk og jeg har som vanlig fått masse hjelp av en hel haug av folk der også mamma og pappa er konstant på tilbudssiden (det blir stadig påpekt hvor bortskjemt jeg er, og til det må jeg bare si ja, tusen takk!).

Av nye prosjekter kan jeg også nevne #Selge100. Nå har jeg i tillegg til det retro vaffeljernet og skittentøyskurven, også fått solgt et reisestrykejern (jeg stryker ikke hverken når jeg reiser eller ellers). Så #Pimpminveranda har fått enda noen kroner å rutte med.

Og så har jeg hørt på Terence Trent D´Arby. Like a lot.

Jeg har aldri sendt et julebrev før, men nå fikk jeg litt den følelsen. Kritikere av julebrev sier at de fort kan virke som merkevarebygging for familien Perfekt.

Hele bloggreia er jo spesiell, hvilken interesse skulle andre ha av hva jeg tenker på eller driver med i hverdagen? Sånne spørsmål slet jeg med da jeg startet bloggen «365 ord i 365 dager» i 2015. Men jeg oppdaget fort at hensikten med bloggen ikke var noe annet enn å drive meg selv.

For min del krever det bevissthet å fylle timene og dagene med engasjerende og meningsfullt innhold. Skriveøktene gir meg en liten stund der jeg tillater alle de tankene som bare kommer, å få slippe til. De gir meg en pause til reflektere over hva som opptar meg akkurat her og nå. På den måten følger ofte noen tanker om hva jeg kan gjøre henholdsvis mindre og mer av, for å skape en best mulig hverdag for meg og de jeg er glad i, under de enhver tids rådende omstendigheter.

Og hvis det tidvis underholder, inspirerer eller engasjerer andre, så er det en hyggelig bonus gjennom følelse av fellesskap, rom for meningsutvekslinger og/eller bare tidsfordriv både for meg og andre.

Håper du som leser dette finner ting å glede deg over når du oppsummerer januar. Snart skal jeg og søsteren gå gjennom alle bildene vi har tatt denne måneden, og gå mer i detalj på hvordan livet på mikro og makro nivå har vært de siste 31 dager. Gleder meg!

Musikkvalget i dag ga selg selv; syng med og ha en god månedsavslutning!

Lovely Day – Bill Withers
Covret av Demi Lovato

When I wake up in the morning, love
And the sunlight hurts my eyes
And something without warning, love
Bears heavy on my mindThen I look at you
And the world’s alright with me
Just one look at you
And I know it’s gonna be
A lovely day
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
A lovely day
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)When the day that lies ahead of me
Seems impossible to face
When someone else instead of me
Always seems to know the wayThen I look at you
And the world’s alright with me
Just one look at you
And I know it’s gonna be
A lovely day
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
A lovely day
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)When the day that lies ahead of me
Seems impossible to face
And when someone else instead of me
Always seems to know the wayThen I look at you
And the world’s alright with me
Just one look at you
And I know it’s gonna be
A lovely day
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
A lovely day
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
A lovely day
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
A lovely day
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
A lovely day
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
A lovely day
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)
(Lovely day, lovely day, lovely day, lovely day)

Related posts

Leave a Comment