29. januar – Kunstnere med giverglede

OK, jeg har lånt sitatet «Jeg kunne blitt en overflatisk snobb» av en annen stor kunstner, nemlig Håkon Bleken. Dette uttalte han i 2016 da han var aktuell med dobbeltutstillingen «Dødens ø» og «Nye Malerier».

Etter rapportbonanza denne uken hadde jeg enormt behov for å gjøre noe annet, så i går kveld fikk jeg låne maleutstyr og tok turen til en av mine to venner (…), og ga beskjed om å rydde kjøkkenbordet, nå skulle det skapes!

Jeg må innrømme at det er lett å bli høy på meg selv når jeg oppdager det ene talentet etter det andre. Jeg har mistenkt lenge at jeg har en billedkunstner i meg, men i år overgikk skapergleden og resultatet alle forventninger.

Venninnen min hadde også dagen, så fra å sitte der med to blanke lerreter, så satt vi plutselig med en kunstskatt, en dobbeltutstilling av de sjeldne!

Og så slo det oss. Er det ikke en fin innflyttingsgave til et felles vennepar??!!

Til jul i år fikk jeg et kjempekult bilde, og avsender skrev på til- og fra-lappen: «Jeg tar en skikkelig risk med denne.» Men jeg elsket det! Riktignok var det ikke laget av avsender selv. Jeg har fått et bilde i innflyttingsgave selv også, riktignok ikke det heller laget av avsender, men av kunstneren Lisa Aisato. Men for å være helt ærlig, så står ikke våre to malerier fra i går tilbake for noen av disse.

Venneparet vi har i tankene har akkurat flyttet inn i en splitter ny leilighet i Bjørvika, og de er begge født i løvens tegn. Dette er en no-brainer! Kunsten er personlig samtidig som det oser av urbant statement:

Ja, løver kan godt være rosa, eller løvinner kan godt ha lilla hanekam-parykk!

Vi har til og med sett for oss hvor de kan henge opp kunsten (vi tror det vil bringe glede å få noen fargeklatter rett ved siden av panoramavinduene med utsikt mot Oslos indre havnebasseng.)

Vi tar selvfølgelig en stor risiko, vi også. Smaken er jo som baken, og hva man liker av kunst er naturlig nok ganske individuelt, men vi er nokså sikre på at vi treffer her.

For sikkerhets skyld skal vi skrive på kortet at de på ingen måte må føle seg forpliktet til å henge det akkurat der VI ser det for oss.

Men de blir sikkert veldig glade, tror dere ikke?

Dette er en av mine favorittsanger og den passer av en grunn. Jeg lar det være en gåte lol.

The Joke – Brandi Carlile

You’re feeling nervous, aren’t you, boy?
With your quiet voice and impeccable style
Don’t ever let them steal your joy
And your gentle ways
To keep ’em from running wild

They can kick dirt in your face
Dress you down, and tell you that your place
Is in the middle, when they hate the way you shine

I see you tugging on your shirt
Trying to hide inside of it
And hide how much it hurts

Let ’em laugh while they can
Let ’em spin, let ’em scatter in the wind
I have been to the movies, I’ve seen how it ends
And the joke’s on them

You get discouraged, don’t you, girl?
It’s your brother’s world for a while longer
We gotta dance with the devil on a river
To beat the stream
Call it living the dream, call it kicking the ladder

They come to kick dirt in your face
To call you weak and then displace you
After carrying your baby on your back across the desert
I saw your eyes behind your hair
And you’re looking tired, but you don’t look scared

Let ’em laugh while they can
Let ’em spin, let ’em scatter in the wind
I have been to the movies, I’ve seen how it ends
And the joke’s on themLet ’em laugh while they can
Let ’em spin, let ’em scatter in the wind
I have been to the movies, I’ve seen how it ends
And the joke’s on themOoh, ooh, ooh, ooh
Ooh, ooh, ooh, ooh

Related posts

Leave a Comment