Jeg kjente på en sånn usigelig trøtthet da jeg så på nyhetene i dag kl 9. Stor hvit skrift på rød bakgrunn: «Strengeste tiltak i Oslo-regionen siden 12. mars».
Faen, så trøtt jeg ble.
Jeg hadde allerede gjort en avtale for i dag. Skulle jeg ringe og si at etter en nøye vurdering og prioritering av familie og venner, så ville jeg bli nødt til å avlyse?
Hjerte bare glante døsig på meg fra stolen på andre siden av bordet. «Hvorfor sitter du der i festklær?» spurte jeg. Hun bare trakk på skuldrene. Jeg ristet på hodet. Som om jeg ikke skjønner at hun som alle andre teddybjørner er ute og fester i helgene. Bryr seg nada om smittevern. «Ingenting av dette gjelder meg», pleier hun å si etter pressekonferansene.
Det er mange som bor alene som vet at det er ganske kjedelig under en pandemi. Det blir ikke lettere av å ha en liten rosa diva som gjør nøyaktig som hun vil, og sover ut rusen mens du selv forbanner deg over at du ikke sparte noe av den julevinen. For det er akkurat en rotbløyte som trengs nå.
Så da får det heller bli på´an igjen med alle disse prøv-å-finne-noe-å-bli-opptatt-med-som-ikke-er-jobb-eller-Netflix-som-jeg-likevel-har-runda og jeg vurderer en ny runde med prosjekter og mål innen mat, trening, minimalisme, skriving og økonomi. Og når livet er hektisk så drømmer man kanskje om en hel dag bare til å pleie seg selv. Men la meg forsikre deg om at en ansiktsmaske ikke har potensiale til å redde en lei-av-pandemi-dag.
Pytt, jeg er helt sikker på at jeg skal klare å aktivisere meg på nytt. Men akkurat i dag ble jeg bare så usigelig trøtt av det hele.
Gidder ikke lage karameller engang!
Umiddelbart får jeg ty til et velprøvd triks når jeg får the blues. Inspirert av filmen Lonesome Jim, der Jim var så deppa gjennom hele filmen at jeg til slutt fikk fullstendig lættis bare av å se på det triste ansiktet hans. Etter en 9-10 gjennomspillinger/-og synginger av No Light med Denai Moore, tenker jeg at jeg nok vil se et lite lys i tunnelen.
Så får vi håpe det ikke er et tog.
No Light – Denai Moore
[Verse 1]
It was all pretend
I mean let’s just try
No space between these holes
No space for me, you know
[Chorus]
There’s no light here
There’s no light here
There’s no light here
There’s no light here
[Verse 2]
Built a world of glass
Filled it with [?]
No call, for time is flawed
No call, for time is flawed
[Chorus]
[Bridge](x2)
I’ve been searching for a sea of
Frozen faces
Thought I’d found something but I
Just couldn’t take it
