«Det tok 40 år, men denne beskjedne husmoren pusler bitene sammen og finner livet hun ønsker seg.»
Det er så mye vi ikke har kontroll på her i livet. Det er så mye, som tross våre beste intensjoner, ikke blir sånn som vi hadde tenkt.
Men et puslespill, det blir alltid slik det skal. Så lenge du legger en og en brikke på rett plass, vil resultatet sakte, men sikkert bli akkurat som det skulle. Samtidig er det en av mine beste metoder for å komme i flyt og slappe helt av. Tømme hodet og bare være. Meditasjon er jeg for rastløs til, men for meg blir dette litt samme greia.
Hvis dere ikke syns dere kjenner igjen meg i den første setningen, så er det helt riktig.
Sitatet kommer fra presentasjon av Netflix-filmen Puzzle. Ikke en film for deg som elsker action, men jeg syns den er verdt å anbefale til alle som liker gode karakterdramaer.
Det er ikke så mye vi har til felles, hovedpersonen Agnes og jeg, bortsett fra opplevelsen av å pusle. Hun oppdager magien ved å pusle i voksen alder, riktignok. Jeg har elsket å pusle siden jeg var liten. Hun deltar i National Jigsaw Puzzle Championship, det har jeg ennå til gode. Men jeg har jo flere pusleglade venner og bekjente, kanskje vi skulle gå sammen og arrangere et stevne når pandemien er over?
Pusleinteressen i resten av familien er så som så, derfor ble jeg overrasket da en av niesene mine spurte om å få låne noen puslespill da hun måtte være i karantene tidligere i år. Og gleden var stor da det viste seg at hun syns det var gøy og at hun opplagt hadde pusletalent!
Julegaven fra begge niesene mine var et puslespill inkludert middag- og pusleinvitasjon. Så i går kveld var absolutt perfekt etter min smak. Tid sammen med noen av de jeg er aller mest glad i her i verden, et nytt og nydelig puslespill, og servering av fantastisk middag som de små hadde laget helt selv. (OK, så er de kanskje ikke så små lenger, men det føles likevel stort for en tante!).
Som det viser seg i Puzzle-filmen, kan en liten endring som det å begynne å pusle, føre til store endringer ellers i livet.
Hvis det ikke er store endringer du er ute etter, så kan det by på ro i kropp og sinn, og kvalitetstid med deg selv eller andre.
Og så er det litt morsomt at Ane Brun synger og har vært med på å skrive tittelsporet til Netflix-filmen Puzzle.
Nydelig.
«Horizons» – Ane Brun
(fra «Puzzle» soundtrack)
Sometimes life can promise so much
Each breath of air will never reach deep enough
It’s a bottomless well of trust
Sometimes a touch of a hand
Can spread out like branches on your skin
You can hear your cells whispering
«Please let the light in»
Let the light in
Every second, every moment
Carries home on its shoulders
Standing tall, growing more and more
Whispering,
«Please let the light in»
Let the light in
Every second, every moment
Carries home on its shoulders
Standing tall, growing more and more
Stretching, peaking over walls
Into horizons
Across the oceans
Kanskje det er derfor jeg liker puslespill så godt også: «Så lenge du legger en og en brikke på rett plass, vil resultatet sakte, men sikkert bli akkurat som det skulle.» For en koselig gave! 😀
Ja, det er deilig å vite at så lenge en gjør de rette tingene, så er resultatet garantert 🙂 Veldig koselig! Takk for kommentaren 😀