Syns du det er annoying at det stadig dukker opp engelske ord i dagligtalen? Dette spørsmålet stilte en ung mann gjennom nrkp3 sin instagramprofil i et innlegg på tirsdag.
«Tenk over det når du bruker engelske ord i hverdagen. Går det an å bytte ut noen av dem med norske?» fortsatte han.
But of course, det går!
Kommentarfeltet vitnet om varierende meninger. Noen støttet 100 % at vi må ta vare på det norske språket, noen syns det er naturlig å gå over til engelsk og er mer opptatt av rettskriving uansett språk, noen irriterer seg sykt over bloggere som bruker mange engelske ord når de snakker, og noen mener at det vi virkelig må bekymre oss over er «kebabnorsk», som for eksempel: «Egentlig jeg syns det er bra», «Etterpå jeg avor hjem» eller «Plutselig jeg måtte jette derfra».
Jeg både tenker, snakker og skriver med innslag av engelske ord (lånord generelt), og av og til bryter jeg også regler for setningsbygning. Egentlig, det er ikke rart med tanke på hvor mye engelsk og annen input tilførsel jeg får gjennom venner, mennesker jeg møter, bøker, filmer, tv, musikk, internett og sosiale medier. Kvitter, Fjesbok og Øyeblikkelig Telegram, for å nevne noen.
Som ihuga fan av Kevin Vågenes og komiserien Parterapi, har jeg selvfølgelig ikke gått glipp av karakteren «Samantha». Hun har en rimelig konfliktvillig personlighet og bytter konstant mellom norsk og amerikansk. Hun er kanskje litt verre enn meg, men jeg må si at jeg kjente meg pittelitt igjen. Pittelitt er ikke et ord i ordboken. Likevel bruker jeg det. Annyoing?
On a same, men different note. Zeshan Shakar vant i 2018 Tarjei Vesaas-prisen for boka «Tante Ulrikkes vei». En fantastisk fin bok, som jeg anbefaler hvis du ikke har lest den ennå! Og det ble skrevet:
«Talentet til årets prisvinner viser seg ikke bare ved at han stiller slike viktige spørsmål, men vel så mye gjennom måten det gjøres på. Problemstillingene kan ikke ses løsrevet fra språket de viser seg i. Forfatteren setter ulike språkpraksiser opp mot hverandre for å vise personenes ulike perspektiv, og særlig Jamals måte å uttrykke seg på, vil kunne gi mange lesere et litt annet syn på sider ved norsk virkelighet.»
Den unge mannen i instagramvideoen gjorde en god figur. Og jeg leser om språkpolitikk og viktigheten av å bidra med vårt norske språk til verdenskulturarven. Og jeg tenker at det er et emne jeg tydeligvis må utforske mer, for på nåværende tidspunkt har jeg ikke noen sterke følelser rundt det å bevare det norske språket slik det er.
Jeg passer på at jeg ikke skriver i sluttrapportene til NAV, at syreren med doktorgrad i bioteknologi har språklige utfordringer. Det har hun så absolutt ikke. Norskspråklige utfordringer på den måten at hun ikke snakker og skriver godt nok norsk til å tilfredsstille skyhøye krav i arbeidslivet, ja. Det har jeg sterke følelser rundt.
Jeg tenker ofte at det hadde vært helt greit om vi alle snakket det samme språket. Så kunne vi ikke skylde på så mye annet enn uvilje når vi ikke forstår hverandre. Hahaha, nå måtte jeg faktisk le av min egen naivitet. Det å snakke samme språk har selvfølgelig aldri vært ensbetydende med forståelse.
Uansett, jeg ønsker både kebabnorsk og lånord/importord velkommen.
Irriterer det deg? Well, boo fucking hoo.
Du mener vel ikke på alvor at du ville foretrekke at jeg sa…
… bu knullende hu?
Kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Kebabnorsk, https://www.nrk.no/kultur/zeshan-shakar-fikk-tarjei-vesaas-prisen-1.13951605, https://www.instagram.com/p/CJngs30jTfl/
Don´t kill my vibe – Sigrid
You shut me down, you like the control
You speak to me like I’m a child
Try to hold it down, I know the answer
I can shake it off and you feel threatened by meI tried to play it nice but
Oh-oh-oh, ooh, ooh
Don’t kill my vibe
Oh-oh-oh, ooh, ooh
Don’t break my strideYou think you’re so important to me, don’t you?
But I wanted you to know that you don’t belong here
You think you’re so important to me, don’t you?
Don’t kill my vibeYou love to tear me down, you pick me apart
Then build me up like I depend on you
But I throw myself from heights that used to scare me
Guess you’re surprised I’m the puzzle you can’t figure outI tried to play it nice but
Oh-oh-oh, ooh, ooh
Don’t kill my vibe
Oh-oh-oh, ooh, ooh
Don’t break my stride
(I tried to play it nice but)You think you’re so important to me, don’t you?
But I wanted you to know that you don’t belong here
You think you’re so important to me, don’t you?
Don’t kill my vibeSay I’m young, I don’t care, I won’t quit, no, no, no, ho
Say I’m young, I don’t care, I won’t quit, no, no, no, ho
And oh-oh-oh-oh
You’re acting like you hurt me but I’m not even listening
Hey, no-ooh-ooh-ooh
You’re acting like you hurt me but I’m not even listening
Don’t kill
Don’t kill my vibeYou think you’re so important to me, don’t you?
But I wanted you to know that you don’t belong here
You think you’re so important to me, don’t you?I tried to play it nice but
Oh-oh-oh, ooh, ooh
Don’t kill my vibe
Oh-oh-oh, ooh, ooh
Don’t break my stride
(I tried to play it nice but)You think you’re so important to me, don’t you?
But I wanted you to know that you don’t belong here
You think you’re so important to me, don’t you?
Don’t kill my vibe
Pittelitt burde absolutt vært et ord i ordboken 🙂
Fin, tankevekkende tekst, synes jeg, som jeg gjerne hadde sett på trykk i dagspressen.
Enig med deg 🙂 Tusen takk for tilbakemeldingen, det kunne jo vært noe….