Hender det at du får romantiske forestillinger om at du er litt annerledes enn det du egentlig er? For mange år siden leste jeg Gretchen Rubin sin bok «The Happiness Project», og det var ikke så veldig mye jeg tok med meg fra den, annet enn dette:
«Slutt å bruke energi på å drømme om å være noe annet enn det du er, bruk heller tid på å gjøre det du liker.»
Gjenklang, gjenklang – halleluuuuuuujah! For forfatterens del handlet det om at hun drømte om å være en av de (i hennes hode) kule folka som frekventerte byens jazzklubber på lørdagskvelden, som med en drink i hånden ble kjent med nye, spennende mennesker og sjarmerte alle med sitt utadvendte vesen. Mens sannheten var at hun aller helst tilbragte lørdagskveldene i pysj i sofaen. I fanget ville hun helst ha en haug med barnebøker og en kopp te.
Søsteren min kan underskrive på alle de gangene jeg har troppet entusiastisk opp på «hobbykveld», for så å sitte gråtende eller skrikende i sofaen med avrevne hårtufser i hånda etter n´te forsøk på å sy et jæskla putetrekk, legge opp en bukse, hekle, brodere, male eller tegne noe som helst. Man skulle tro at jeg ville lære av erfaringen, og av vitnesbyrdet fra frøken Rubin.
Det er en grunn til at vi får uttrykk som «History repeats itself.»
Via en instagramkontoen inspirasjonsguidennorge, oppdaget jeg hashtaggen #Mariannejakken.
Og jeg tenkte: Wow, den jakken var fin! Og oppkalt etter meg og sånn… Tenk så koselig det ville være om jeg lærte meg å strikke nå som jeg likevel skal være inne og alene mesteparten av høsten. Da kan jeg sitte foran peisen og kose meg med strikketøyet!
Og jeg handlet:
Oppskrift, strikkepinner, garn og noen gule plastdingser som kalles markører.
Og jeg startet.
Og jeg startet på nytt.
Og jeg startet på nytt.
Det som står mellom linjene er turer innom mamma og søsteren min, for å få hjelp med basisferdigheter innen strikking som å legge opp og strikke de første maskene RIKTIG. Vet du hvor frustrerende det er å legge opp X antall masker, og når du teller over så får du ulikt antall hveeeeer eeeeneste gang….? Det som også står mellom linjene er utallige ganger med å ta opp (unnskyld: fagterminologien er «rekke opp») det lille jeg har strikket, fordi det har blitt FEIL.
Og så skjer det, endelig:
Jeg kommer langt! Hele 8 cm kommer jeg før jeg spør om råd igjen fordi det skal strikkes på en litt annen måte herfra.
Og mamma og søsteren spør:
«Har du fulgt oppskriften her, da?» Altså 2 rette og 2 vrange?
«Ja!» svarer jeg selvsikkert. 2 rader med rette og 2 rader med vrange.
Og jeg ser at de veksler blikk. Og jeg tror søsteren min minnes tidligere tantrums i sofaen. Og jeg husker ikke helt hva som skjer etter det, men tilsynelatende betyr 2 rette og 2 vrange at man skal strikke 2 rette MASKER, ikke rader, før man fortsetter med 2 vrange MASKER, ikke rader. Men altså!!!!!!!!!!!! Da må det vel for h#$%% stå akkurat det, helt tydelig i oppskriften!?
Men jeg gir meg ikke. Jeg gir meg aldri! Dette er en sannhet med store modifikasjoner, som dere snart vil få bekreftet enda en gang.
Jeg får til og med nøstekopp av mamma. Men garnet (sabla mohairkvalitet) tover seg og tvinner seg og maskene på pinner med størrelse 16 (!) blir for stramme og fingrene lider mer enn under gitarspillingen, og jeg mister masker og jeg mister forstanden og jakka blir liggende i kurven sin og det er intet mindre enn et under at strikkepinnene ikke er bevisgjenstander i en eller annen rettssak med maksimal strafferamme.
«Du vil vel helst strikke selv?» spør mamma mildt en dag hun er på besøk. Jeg forsikrer henne om at det går veldig greit for meg om hun har lyst til å hjelpe meg med en runde eller to. «Jeg kan jo hjelpe deg å strikke ferdig bolen», sier hun noen dager senere. «Du har jo strikket mye selv nå!». (Hun lyver ikke, mammaen min. Men jammen kan hun overdrive.)
Det ender med at mamma tar med jakken hjem, for å strikke ferdig bolen, så kan jo jeg strikke ferdig armene.
Etter en kort dialog på telefonen, ender det med at mamma strikker ferdig armene etter at hun har strikket ferdig bolen, så monterer hun jakken og leverer den til meg fiks ferdig.
Nøstekoppen ble overtatt av en strikkeglad venninne, restegarnet fikk mamma.
Og hva gjorde mamma med det?
Strikket matchende MARIANNELUE til meg!!! (Den hashtaggen fins ikke, det er mammas eget design).
Jeg tror bare en helt enestående mor (#monstermamma) kan være så raus mot et strikkemonster som meg. Og merk mine ord: Jeg skal aldri utsette omgivelsene mine for denne type prøvelse flere ganger.
Det er ingenting romantisk med å gå på jazzklubb og drikke drinker og konversere med fremmede. Og det er ingenting romantisk med å sitte foran peisen og strikke.
Heretter skal jeg leve tro mot meg selv og innenfor mine åpenbare begrensninger.
Message finally received, Alanis.
Would not come – Alanis Morissette
If I make a lot of tinsel then people will want to
If I am hardened, no fear of further abandonment and
If I am famous then maybe I’ll feel good in this skin
If I am cultured, my words will somehow garner respect andI would throw a party, still
It would not come
I would bike, run, swim and still
It would not come
I’d go traveling and still
It would not come
I would starve myself and still
It would not comeIf I am masculine I will be taken more seriously
If I take a break it would make me irresponsible
If I’m elusive I will surely be sought after often
If I need assistance then I must be incapableI’d be filthy rich and still
It would not some
I would seduce them and still
It would not come
I would drink vodka and still
It would not come
I’d have an orgasm and still
It wouldn’t comeIf I accumulate knowledge
I’ll be impenetrable
If I am aloof, no one will know
When they strike a nerve
If I keep my mouth shut the boat
Will not have to be rocked
If I am vulnerable I will be
Trampled uponI would go shopping and still
It would not come
I’d leave the country and still
It would not come
I would scream and rebel and still
It would not come
I would stuff my face and still
It would not comeI’d be productive and still it would not come
I’d be celebrated still it would not come
I’d be the hero and still it would not come
I’d renunciate and still it would not come
