I år feiret jeg bursdagen min skikkelig. Vi var 15 – unnskyld 16 – prinsesser rundt bordet og stemningen var høy. Utover kvelden kom alle de gode historiene, som de ofte gjør utover kvelden ved sånne anledninger.
En av historiene er blitt fortalt mange ganger siden episoden fant sted for 4 år siden, og den handler om Hjerte. Eller, kanskje den handler mer om foreldrene mine. Og om hvordan de ikke utelater Hjerte når de shopper gaver fra utlandet til barnebarna sine, og hvordan de stolt overrakte meg en pakke som skulle inneholde hodetelefoner til Hjerte slik at vi kunne sitte med hvert vårt sett og dyrke musikklidenskapen min (unnskyld – vår). Men da jeg åpnet pakken, viste det seg at de hadde kjøpt feil – en parykk med kanelbollefrisyren til Prinsesse Leia i Star Wars!
Link til innlegget her: https://lynballongen.wordpress.com/2015/08/20/20-august-min-lille-diva-slar-til-igjen/
Uansett, lørdag ble til søndag og ut rykket prinsessene og inn rykket familien som ville høre om feiringen kvelden før. Da jeg sa at vi nok en gang hadde tredd kanelbollene på Hjerte og fått oss en god latter, klarte ikke søsteren min mer. ”Nå tror jeg at Hjerte har fått nok av den latterliggjøringen og er litt lei hele historien” mente hun. Jeg forsikret både henne og foreldrene mine om at Hjerte vet at parykken ble kjøpt med de beste intensjoner, men søsteren sto på sitt. Nok fikk være nok. Så vi byttet tema.
Uken etter besøkte jeg foreldrene mine, som smilte lurt og sa de hadde en overraskelse til meg (unnskyld – til Hjerte). Og så viste de meg et flunkende nytt og trådløst rosa headset i hennes størrelse.
Altså! Den gleden Hjerte følte da hun fikk dem, kan ikke måle seg med den gleden jeg føler over å ha så vidunderlige, humoristiske og lekne foreldre!
Hjerte har ikke tatt av seg headsettet siden hun fikk det, og etter at hun snoket rundt og oppdaget at Ukulelen jeg fikk til 40-årsdagen min er perfekt størrelse for henne, får jeg nå heller ikke lenger jamme i fred.
For øvrig syns jeg menneskeliggjøring av bamser, dukker og dyr er veldig spesielt. Veldig spesielt.
Men det sier jeg ikke høyt, for da får jeg høre det her hjemme!
