Jeg fikk en utfordring av en venninne: kunne jeg klare meg med 33 klesplagg i 3 måneder? Vi hadde tidligere inspirert hverandre til å rydde både skuffer og skap, og gjorde noen morsomme oppdagelser underveis. Min venninne hadde for eksempel fjorten – 14 – jeg gjentar; fjorten ostehøvler! True story!
Noen ganger er det ikke så lett å rydde i tankene. Noen ganger er det ikke så lett å innarbeide gode rutiner i hverdagen som frigjør tid og energi til morsommere ting enn å vaske, rydde og lete etter ting. Men hvis vi HAR færre ting, skjønte vi. DA blir sikkert alt så meget bedre.
Hun hadde lest om Project 333 på Instagram, og det innebærer at du velger ut 33 ting i garderoben, som skal dekke behovet for 3 måneder fremover. De 33 tingene inkluderer hverdagstøy, penklær, yttertøy, sko, smykker, skjerf, luer, votter og vesker.
Undertøy, sokker, koseklær (kun til bruk i heimen), treningstøy og smykker du alltid bærer (for eksempel klokke eller giftering) holdes utenfor. Betingelse: treningsklærne får du bare bruke til trening.
Kan det være noe problem, da? tenkte jeg. 33 ting, det høres da mye ut. Jeg er ikke spesielt opptatt av klær og føler ikke at jeg har så veldig mye uansett. Men der tok jeg feil.
De spurte meg på jobben i går hvordan det gikk med prosjektet mitt, og jeg måtte innrømme at jeg vel var nede i 66 deler foreløpig. Jeg fikk klar beskjed om at det var mangelfull måloppnåelse, så i går kveld gikk jeg løs på prosjektet igjen, og valgte ut:
- 2 ytterjakker
- 3 par sko/støvletter
- 2 kjoler
- 1 dress (litt juks, jeg vet – det er jo 2 deler, så saksøk meg!)
- 7 bukser
- 1 skjørt
- 14 overdeler
- 1 veske
- Solbriller
- Øredobber
Jeg begynte med å gjøre som de anbefaler i prosjektet, å ta bilde av meg selv i alle plaggene og vurdere hva som skulle ryddes vekk. Men der gikk tålmodigheten tom etter svææært kort tid. Det var likevel nyttig, for hadde jeg ikke sett den på foto, hadde definitivt Minne Mus-bøylen made the cut.
Restlageret er sortert i bildekkposer (?!) i kategorier og plassert på loftet. Meningen er ikke å eie minst mulig, men å få det du ikke skal bruke ut av syne, så du ikke bruker noe tid på det. Et annet poeng med prosjektet er å redusere forbruk/nye innkjøp. Når 3 måneder har gått, går du nemlig på ”shoppingtur” hos deg selv, og gjør en ny utvelgelse. Da kan det være at det er stas å ta frem noe av det du har lagt bort, i stedet for å kjøpe nytt.
Da jeg sluttet i forrige jobb, den jeg hadde i 3 uker, fikk jeg avskjedsgave fra mine rause kolleger: boken ”The Life-Changing magic of tidying up” av Marie Kondo. Jeg hadde allerede boken ”The Life-Changing magic of not giving a fuck” av Sarah Knight.
I Knight sin bok, er ikke moralen at du skal gi f i alt og alle. Du skal bare være mer bevisst på hva du velger å – unnskyld uttrykket – give a fuck about. Det samme er min intensjon med å teste ut dette prosjektet. Økt bevissthet. Jeg liker egentlig ikke overskriften på innlegget heller, for vi trenger ikke å være mer enn vi er, hverken med mer eller mindre. Det handler om å utforske om denne ideen vil bidra positivt i hverdagen, hva jeg kan lære og hvilke ringvirkninger det eventuelt kan ha å gjennomføre det.
”I-landsutfordring” kommenterte en jeg fortalte om utfordringen til. Og jeg ser absolutt den. Jeg glemmer aldri da jeg for mange år siden var på foredrag med grunnleggeren av bistandsorganisasjonen Sabona, Ynghild Solholm, som reiste til Zimbabwe i 1989 som 20-åring og ble boende i 7 år. ” Sabona er en liten organisasjon som jobber på grasrotnivå i Zimbabwe etter prinsippet om hjelp til selvhjelp.” (Kilde: Facebook).
Ynghild Solholm fortalte om makrell-i-tomat boksen, plastposen og den tomme tomatsuppeposen fra Toro, som ble plukket opp fra søpla og brukt av innbyggerne som henholdsvis tallerken, veske og bilde på veggen.
Jeg regner imidlertid med å spare penger, tid og energi på mindre innkjøp, klesvask, rydding og den evinnelige ”hva skal jeg ha på meg om morgenen”-økten (når jeg strengt tatt ofte er så trøtt at tålmodigheten for den oppgaven uansett er på sitt aller mest minimalistiske).
Og de pengene, den tiden og den energien jeg frigjør, kan jeg jo prøve å vie til å gjøre noe skikkelig fint og nyttig for verden i stedet.
Forslag mottas med takk ?
PS! Det kommer sikkert ikke som noen overraskelse for dere som kjenner henne, at samboeren min overhodet ikke har tenkt til å delta i denne quote “dusteutfordringen” unquote. Bare forslaget om å redusere til 3 par sko ble mottatt med gapskratt. DS.
