Vi pleier å grille i løpet av vinteren. Det ser riktignok ut til at vi har god tid på oss i år, men vi ville få det unnagjort. Så vi tok denne dagen, like god som alle andre dager. Minus 15 og frisk bris.
Sol og blå himmel er for feiginger. Vi utnytter heller at det er lyst til langt på kveld.
Vi henta grillen fra garasjen kl 18.
Og vi begynte å grille kl 20.
Ja, det er to timer mellom der. La meg forklare:
Grillen må kobles til gassflaska. Med en ventil. Med en bryter.
Og mannen i huset (som ikke fordi han er mann, men fordi han har gjort det før, kunne ha hjulpet oss med teknikken) er bortreist. Han sa på telefonen at vi fikk bare ta i.
Vi fikk det ikke til.
Vi googla, YouTuba og prøvde uten å gi opp. Det tok tid. Vi var ikke kalde.
Vi ringte til pappa. Ikke svar.
Til slutt gikk vi til naboen. Han er altmuligmann og hjalp oss. Vi hadde ikke vært sterke nok.
Fisken var god. Hvitvinen var kald, og banandesserten med smelta sjokolade fortreffelig.
Begge var enige om at det hadde vært en fin kveld.
(Gjesteblogginnlegg skrevet av søster Vivian mens Mariannes fingertupper sakte vendte tilbake til bevegbar form).
