Jeg er sliten, går jeg rundt og tenker. Kjørt. Utslitt. Søvnløs i Seattle og Drittlei.com.
Eller, det gikk jeg rundt og tenkte frem til i går, da jeg innså at jeg har en ENORM kapasitet! Jeg har en ENORM kapasitet!
På et kurs om Motiverende Intervju på jobb, omtalte kursholderen en av mennene bak metoden, Bill Miller, som nettopp dette: en mann med en ENORM kapasitet. Han var av den typen som var oppe 05.30 hver morgen og holdt det gående med like stort engasjement og like mye energi til han la seg sent på kvelden.
Jeg vet ikke hva som traff meg akkurat der og da, kanskje det var kurset som sådan (MI er en samtalemetode som kan styrke en persons motivasjon til å endre atferd) – men ordene fløy ut av munnen på kursholderen og svøpte meg inn i sin kraft.
Jeg har en ENORM kapasitet, ropte det fra et sted inni meg. Stemmen fra innsiden overså hele kroppsspråket og de tydelige tegnene på at jeg absolutt ikke hadde stått opp kl 05.30 full av energi.
Kursholder og forfatter Kjersti Fjærestad fortalte om sine morgener de siste 30 årene. Det første hun tenkte om morgenen, sa hun, var ikke ”Å, så mye jeg gleder meg til denne dagen”, eller ”Å, så koselig det er med katten som ligger oppå meg og stirrer og vil ha mat”. Selv om hun snart ville tenke disse tankene, var det ikke det første som slo henne. Nei, det første hun alltid tenkte ved lyden av alarmen, var:
”I kveld skal jeg legge meg tidlig.”
Rart hvor beslektet vi kan være med fremmede, eller hur?
Jeg har besluttet at det første JEG skal tenke når alarmen ringer heretter, er:
Jeg har en ENORM kapasitet!
Forresten ble jeg fridd til i går også. Jeg nølte litt, og da sa den kjekke og hyggelige herremannen at jeg kunne gifte meg med han om 2 år, for da ville han ha tjent ganske mye penger.
– Jeg ville ALDRI ha giftet meg med noen for penger, svarte jeg raskt.
Så tok jeg en liten kunstpause og spurte: – Men akkurat hvor mye er det snakk om?
Motiverende samtaler over en lav sko i går, altså.
