Marianne alias Rockynita

Melding fra PT / boksetrener Grethe:

Når skal vi sette i gang med treninga igjen?”

Jeg: ”Hva med mandag?

Grethe: ”OK! Har du trent noe i løpet av sommeren, da?

Jeg: … (tenkte jeg kunne skrive at jeg har jo gått mye, da!)

Jeg: … (tenkte jeg kunne skrive at jeg har jo svømt en del!)

Jeg: … (tenkte jeg kunne si at jeg hadde vært på gymmen én gang…)

 

Oh, crap.

Jeg: ”Vi må nok starte fra scratch.

Og så snart jeg skrev det, tenkte jeg på en dialog fra TV-serien Blue Bloods som festet seg:

”You know what to do.” – Frank Reagan (Tom Selleck)

”Start from scratch?” spør nedbrutt kollega

”That´s how most of us start our days anyway” svarer Frank.

 

Og når jeg kom på den dialogen, så ble ikke tanken på å starte fra scratch like skremmende lenger.

Men det er langt mellom å ikke synes det er like skremmende å starte på nytt, og å se for meg at jeg faktisk kommer til å gjennomføre og oppnå resultater.

Jeg er dritdårlig til å visualisere. Og er det noe ALLE idrettsutøvere som lykkes her i verden er gode på, så er det nettopp visualisering.

Or so I´m told.

Så rett etter at jeg kjente at det er OK å starte fra scratch, så kjente jeg at jeg manglet litt tro på at jeg skulle kunne få til noe.

Helt til en vennlig sjel i dag illustrerte det for meg.

Der satt jeg og så hvordan han på et helt hvitt ark, fra scratch – tryllet frem fighteren i meg (alias Rockynita – remember the name!), lett som bare det.

Og noe lettet i meg samtidig.

Jeg vet ikke hvordan det føles å nå et mål innenfor idrett.

Men nå vet jeg hvordan det føles at noen tegner meg som en vinner, for å hjelpe meg å visualisere målet og øke mestringstroen.

Om ikke JEG skulle være uslåelig, så er i hvert fall takknemligheten for visualiseringshjelpen og kunstverket det.

Related posts

Leave a Comment