Da Idris Elba startet sitt Fighter-prosjekt, tok det ikke mange treningene før han innså at han ikke kunne leve på samme måte som før.
«Jeg er 43 og må slutte å drikke» sa Idris. Og treneren hans jublet.
Sånn må det altså være, tenkte jeg. Nå gir jeg opp all alkohol og usunn mat. Nå går jeg all in, tenker som en fighter, spiser som en fighter og trener som en fighter.
«Jeg er 43 og må slutte å drikke,» sa jeg til treneren min. Og hun bare… liksom… «Hæ?»
«Ja», sa jeg. «Det er champagnelunsj meg her og sommerfest meg der og et glass vin med jentene både her og der. Det går jo ikke«.
«Det høres jo kjempekoselig ut,» sa Grethe.
«Eh, ja. Men liksom, det lar seg jo ikke kombinere med fighter-prosjektet mitt!» protesterte jeg. Og hun bare… liksom… «Hæ? Klart det gjør!» (Jeg husker ikke ordrett hva hun sa, men budskapet var klart. Og jeg bare liksom: «Men Idris sier…«.
Etter boksetreningen hadde jeg legetime. Og jeg fortalte han stolt om treningen min. Og han bare.. liksom… «Ikke tren for mye og for hardt.» Og jeg bare… liksom… «WTF?»
«Det er viktigere at du er i god form om 5 år, enn at du er i superform om et halvt år» sa legen min.
La meg se om jeg skjønner dette riktig. Treneren min bekymrer seg for om jeg drikker nok alkohol. Legen min bekymrer seg for om jeg trener for mye. Og idolet mitt, som var RELATIVT GREIT BEDRE TRENT I UTGANGSPUNKTET OG AKKURAT like gammel som meg, måtte trene beinhardt hver dag, kutte ut all alkohol og usunn mat for å nå målet sitt. Men JEG, jeg trenger ikke følge de samme reglene? Jeg må være et f* AWESOME naturtalent! (Enten det, eller så er jeg så håpløs at det ikke er noe vits i å prøve engang. Her vil jeg gjerne gi meg selv en klapp på skulderen for å VELGE mine tanker!)
Uansett, med alle denne forvirringen i verden; er det rart folk vender seg til de høyere makter for råd? Agnostiker eller ikke, jeg vendte meg til Buddha. Og vet du hva Buddha sa?
Så jeg ble enig med kick-ass boksetrener Grethe, om et mål vi begge syns var oppnåelig og fornuftig: Jeg kunne jo ha i hvert fall 1 «hvit» dag i uka. (Vi lo en stund av den.)
Og jeg ble enig med legen min om at jeg ikke skal bli fanatisk med hensyn til trening. (Jeg lo en stund av den. Jeg ler faktisk fortsatt av den.)
Jeg DIGGER dem begge to. For hvis jeg skal være litt seriøs for bare et øyeblikk, så resonnerer deres råd utmerket med min egen fornuft og common sense.
Det finnes ikke den diett eller det treningsprogrammet i verden, som kan støtte meg bedre enn det å være omgitt av folk som oser fleksibilitet, raushet, humor og varme.
Så la oss skåle og le, hele veien til banken.
Jeg mener ringen.
PS! Hvis Idris har et problem med dette, så skal jeg SYNGE UT:
Just let it gooooooooo, Just let it beeeeeeeeee
Why don’t you be youuuuuuuu. And I’ll be me.
And I´ll be me!!!!!
Lydopptak under fra privat guitar session. Gitarlæreren min har ikke advart meg mot å øve mer. Det er da noe. (Kan ikke skryte på meg at det er jeg som høres best i opptaket).
