OK. Så er det ikke ALLE som deler musikksmaken min. Men jeg er ikke alene. Jeg har en venninne som også har sansen for god musikk. Min milde og snille venninne er BLODFAN av 2Pac.
HUN forstår meg.
Men da vi troppet opp på Colosseum kino og leverte billettene våre, rygget den kjekke unge herremannen et par skritt tilbake, så fra den ene til den andre og ut av hans velformede lille munn kom det:
”Unnskyld, men kan jeg bare spørre HVEM AV DERE TO som har bestemt å se denne filmen??”
Han visste jo ikke at venninna mi allerede var litt varm i kinnene, etter å svart de vi KJØPTE billettene av, at neida, hun hadde ikke Cubus-medlemskap. (Når man kommer i en viss alder, er det ikke lenger like lett å høre forskjell på CUBUS og KINOPLUSS).
Heldigvis kom jeg rett etter henne og kunne stolt si at JEG faktisk hadde OSLOPLUSS-medlemskap. (Etter en viss alder er det ikke så lett å huske om det er KINOPLUSS eller OSLOPLUSS).
Deretter raserte vi nesten toalettene i et hektisk forsøk på å få tømt våre overmodne blærer, før den 2 timer og 20 minutter filmen om den amerikanske rapperen, skuespilleren og poeten Tupac Amaru Shakur.
Det var som om billettkontrolløren slang med leppa til Suge Knight himself (grunnlegger av Death Row Records, også mistenkt for å ha noe med mordet på 2Pac å gjøre), og for å si det forsiktig: dårlig idé.
Ut fra blikket til venninna mi (les: You talkin´to me? YOU MOTHERFUCKER MUST BE CRAZY TALKING SHIT TO ME??!!!), skjønte han at han var i ferd med å få revet ut tunga.
Desperat veivet han håndflatene avvergende mot oss og sa: ”Nei, det er bare skikkelig kult, ikke sant? We´re cool!”
”Hele spillelista mi er 2Pac», freste venninna mi. ”Har du et problem med det? SKAL JEG TA DEG MED INN I ET LYDISOLERT ROM SÅ VI KAN SNAKKE OM DET?”
”Nei, nei – selvfølgelig ikke! Ble bare overrasket, ikke sant! Er dere med i noe forum eller noe sånt?” stotret han usikkert.
”FORUM???» hylte venninna mi. «Det stemmer…
…vi er med i ”DINOSAURS for 2Pac!!!”
Og så slukte hun ham.
Fin prat. Interessant film. En kveld å huske.
