Av og til er vi en del av noe stort, selv før vi skjønner sammenhengen.
For noen uker siden ble veiledere og kursdeltakere på jobb invitert til å delta på et teambuildingprosjekt, ledet av Morten A. Fagerli. Vi var ca 40 prosjektdeltakere og alle fikk utdelt et A4-ark med to kvadratiske ruter. Den ene ruten forestilte en liten bit av et bilde. Den andre ruten var blank. Oppgaven var å kopiere bildeutsnittet så godt vi kunne, utstyret var pensler og maling. De fleste av oss kunne slett ikke male og de færreste visste hvilke farger vi skulle blande for å få akkurat den riktige fargen. Under kyndig ledelse av Morten, var det likevel få som fikk panikk.
Jeg gikk fort inn i ”pusleflyten”, og lot meg omfavne av den gode stemningen med småpludring, latter, støtteerklæringer og kreativ utfoldelse.
Når vi selv var fornøyd med resultatet og syntes vi hadde nokså identiske ruter på A4-arket, leverte vi det inn til Morten. Noen av oss malte to bildebiter, ettersom prosjektlederen skulle ha 70 biter til sammen. (Jeg var en av dem som malte to – jeg ble ikke like fornøyd med nr 2 som den første, så jeg signerte den med en kollegas navn, i tilfelle vi skulle rangeres på noe vis. Det er bare sånn jeg er.)
I går var tiden kommet for avduking av prosjektet og jeg blåste bort da jeg så det (det høres bedre ut på engelsk; kanskje jeg mener at jeg mistet pusten, men jeg tror heller jeg pustet litt fortere, eller kanskje jeg gispet). La oss for enkelhets skyld si at jeg ble veldig begeistret da jeg så resultatet!
Det viste seg at vi hadde malt Oslo-trikken nær Schous plass, og da jeg så originalbildet var det gøy å oppdage at kopien vår var mye bedre!
Som Morten sa: ”Det eneste som kunne ødelagt dette bildet, var om noen ikke fylte ruten med farge. Så lenge alle deltok og gjorde så godt de kunne, måtte resultatet bli bra.”
For en utrolig morsom måte å erfare at:
- Vi trenger ikke alltid å vite hva vi driver med
- Vi kan legge vekk perfeksjonisten i oss og bidra så godt vi kan
- Vi er alle viktige brikker i en større helhet
- Jeg kan male (hvis jeg blir fortalt akkurat hva skal gjøre og gjør det sammen med andre)
Morten hadde hatt maleriet vårt på veggen noen uker i påvente av avdukingen for oss, og han sa han kom til å savne det. Det skjønner jeg godt. Nå skal det få pryde veggene hos JobLearn, og jeg vet allerede at det kommer til å fungere som et anker for en drøss med livsbejaende følelser.
Tusen takk, Morten!
