Min første knock-out

Det var ikke helt sånn jeg så for meg at min første knock-out skulle bli.

Hvor blodig urettferdig er det ikke at når jeg endelig har funnet treningsmotivasjon og –glede, så blir jeg slått ut av et VIRUS? En ting er om jeg hadde blitt slått ut fair og square i en real fight, men at en encellet mikroorganisme skal ta knekken på meg så tidlig i treningsperioden, det aksepterer jeg rett og slett ikke. Jeg har sagt det til viruset, det ser ikke ut til å bry seg.

Pytt, får tenke fremover.

Det var jo ikke akkurat minste motstands vei for Idris Elba heller, da han noen uker ut i treningen fikk to skiveutglidninger i ryggen og måtte operere. Han mistet 8 uker med trening, jeg er sykmeldt i 3 dager. Jeg bør klare å hente meg inn igjen.

Da jeg var hos legen i dag fortalte jeg han for første gang om prosjektet mitt, og han syntes det var dritkult. Han fortalte om et lignende prosjekt han holdt på meg akkurat nå selv, og jeg inviterte han til å gjesteblogge. Det hadde vært gøy om han gjorde det – vi får se. Men det er uansett betryggende å ha legens uforbeholdne støtte.

Jeg har forresten også hatt skiveutglidninger, en på hver side av nakken.

Den forrige legen min trøstet meg med at etter hvert som jeg ble eldre, så ville det danne seg så mye kalk i nakken, at jeg ikke ville være i stand til å vri hodet så mye. Som et resultat av mindre bevegelse, vil skivene ikke presse på nervene, altså mindre smerte. DET var trøsten sin, det.

Den nåværende legen sier at det er så vanlig å ha prolaps, og at svært mange av oss går rundt med prolapser uten en gang å være klar over det, så det er ingenting å bry seg med (med mindre det blir invalidiserende, så klart).

Jeg noterer meg nok en gang at jeg er tøffere enn Idris Elba, og ser ved 5. gjennomgang av episode 1 i Fighter: Idris Elba (tatt opp) at etter at han har kommet seg etter ryggoperasjonen drar han til Japan for å jobbe med mental styrke.

Etter 1 dag i sofaen / stabilt sideleie, druknende i mitt eget snørr, kjenner jeg at jeg har litt å gå på der. Så jeg får bruke tiden til mental trening. Lett blir det ikke.

Det er viktig at du pusser nesen regelmessig fremfor å snirfle slimet tilbake i neseborene. Men om du blåser for hardt kan du presse bakterier inn i kanaler som kan føre til sinusproblemer eller ørebetennelse. Derfor skal du pusse nesen på denne måten: Dekk et nesebor med en finger og blås FORSIKTIG gjennom det andre. Gjenta ofte.
Kilde: http://www.dinside.no/okonomi/ta-knekken-pa-forkjolelsen/62468863

Blæææææææææææh!!!!

Fysisk form må opp, mental styrke må opp – men er det noe jeg har så det holder er det bra folk rundt meg. Nå er snille foreldre på vei med nødproviant og trøst. Min medsammensvorne gitarist har spilt på høyttaler fra gitarkurset jeg gikk glipp av i dag og ser vi bort fra at jeg ikke kan puste, så er det en helt OK dag.

Related posts

Leave a Comment