Helt siden jeg var liten, har jeg prøvd å være snill. Jeg tror det har kommet ganske naturlig for meg, men noen ganger har det sikkert kostet litt. Det skal MYE til at jeg plager andre. Det skal en del til å sette meg først. Eller, sånn har det vært før.
For nå syns jeg at livet har fart ganske tøft med meg en stund, og jeg har opplevd mer smerte enn jeg bryr meg om. Så siden den litt tøffe siden med det å bli voksen er å oppdage at livet ikke har tenkt å slutte å dele ut slag, har jeg bestemt meg for å slå hardere tilbake.
Sterkt inspirert av dokumentaren Idris Elba: Fighter (som har vært sendt på Discovery, si ikke at jeg ikke har reklamert for den!), har jeg bestemt å ta på meg en lignende utfordring.
I løpet av 12 måneder skal jeg bli en FIGHTER.
La meg først oppsummere likhetene mellom meg og Idris:
- Vi har begge bedrevet kickboxing i beskjeden grad i begynnelsen av 20-årene
- Vi hadde begge vår første slåsskamp i skolegården på barneskolen
- I en alder av 43 år, syns vi begge det er en god idé å finne ut hva vi er laget av
- I en alder av 44 år, går vi en kickboxingkamp (han har allerede gjort det, resultatet av 12 måneders trening kan du se i dokumentaren om han, jeg skal bruke de neste 12 månedene til å trene meg opp til å gjøre det)
- Trenerne til Idris sa at han ”ikke var i verst fysisk form til å være 43 år”, og jeg… (OK, la oss gå videre til forskjellene mellom oss)
Forskjellene mellom meg og Idris Elba:
- Han har prøvd hele livet å virke tøff (jeg har prøvd hele livet å være snill)
- Han var i EKSTREMT mye bedre form enn meg da han startet treningen som 43-åring
- Han dedikerte mesteparten av sin tid til prosjektet og reiste til de beste trenerne i verden for å trene fysisk og mental styrke, jeg må finne tid ved siden av jobb, gjøren og laden (dog har jeg nok sikkert fått meg verdens beste trener og team)
- Han gikk en profesjonell kamp etter 12 måneder, jeg har ikke bestemt meg hva slags kamp jeg skal gå ennå
- Madonna var tilskuer på hans kamp, jeg er usikker på om hun vil være tilstede på min, men jeg skal selvfølgelig invitere henne
Jeg har meldt meg inn i Ila Gym og dette er boksetreneren:
Ideen om å forplikte meg til et mål startet da jeg så Idris Elba lære seg å håndtere smerte i dokumentaren om han.
Jeg tenkte: ”jeg har gjennomført å skrive 365 ord hver dag i 365 dager, jeg VET at forpliktelse motiverer meg”. Hva skal til for å bli sterkere og gladere i kropp og sinn?
Tanken vokste da jeg drøftet ideen med søsteren og hun var mer enn villig til å være på Team Marianne. Min gode venn og produsent Momodou Lamin Touray responderte spontant med ”Let´s Do It!”. I grunn har det lille utvalget av mennesker jeg har luftet ideen for alle vært udelt positive. (I love my friends and family). Og den endelige beslutningen tok jeg i ettermiddag, da jeg leste en tekst som utfordret meg i forhold til egeninnsatsen jeg legger ned for å ta rotta på mine plager og bekymringer. Hvorfor gjør ikke flere av oss NOE EPISK?
Så, fast bestemt på å være ferdig med å være middelmådig og god nok for de svina, spurte jeg superkule PT / boksetrener Grethe på Ila Gym om hun ville være med på prosjektet ”Marianne Wahl-Larsen: FIGHTER”.
Gjett hva hun svarte?
Jeg har selvfølgelig en liten baktanke med det hele. Med alle likhetene mellom Idris og meg, tenker jeg at han vil bli like imponert over min dokumentar og reise, som jeg ble av hans. Sannsynligvis kommer han til å ville møte meg og vel…
Kanskje blir det en kopp te, kanskje blir det mer enn det.
Men la oss ikke foregripe begivenhetenes gang.
La oss først se hvordan det går når jeg møter Grethe på fredag kl 07.00. For jeg har hørt det sagt:
”Pain is weakness leaving the body.”
Håper du vil heie på meg. Du er selvsagt invitert til kampen i april 2018.
UGH.
