Hjerte spurte meg i morges: “Har jeg gjort noe med personligheten din?” Min lille rosa bamse har scrolla seg gjennom natta som vanlig, og kom over et intervju med en hjertetransplantert dame. Intervjueren spurte om hun merket noen forskjell på personligheten etter å ha fått nytt hjerte. Svaret var entydig ja – og utelukkende positivt. Jeg vurderte å si til Hjerte at det ikke er helt det samme å få en rosa bamse inn i livet, som å få et nytt hjerte inn i kroppen. Men den diskusjonen orket jeg…
Hvor er jeg om snaue 6 måneder?
Jeg har spilt gitar! Spilling er ikke øving, sier ekspertene. Dessuten, for å si som fenriken i Kompani Lauritzen: “Det er ikke aktiviteten vask vi er ute etter, det er resultatet reint vi ønsker.” – Fenrik Aker. Som med så mye annet, så er det disiplinen som er problemet. Nylig hadde Victoria og jeg den aller første «ordentlige» øvingen sammen, på Øvingshotellet. Det er ikke bare-bare å øve på samkjøring av gitar og sang heller. Det forutsetter jo at jeg spiller gjennom sangen uten stopp, og uten å komme så…
Jeg ba om NOE LETT!!
Gi meg en C, gi meg en D, gi meg en G. Hva får vi da? Ikke noe jeg skal spille på gitarkonserten min, tydeligvis. Livet er ikke for pyser. Ikke å prøve å lære seg å spille gitar heller. Nå har jeg kommet gjennom «All Eyes on You». Det betyr ikke at jeg er klar for konsert med den sangen. Det betyr bare at nå har jeg lært hvordan det skal gjøres, og forstår hvordan det skal gjøres. Så gjenstår bare å gjøre det. Å øve og øve og…
Angående i går kveld
Det var han Jens som spurte. Om vi ikke ville sitte i lag med dem, i stedet for å balansere på de høye barkrakkene. Vi var ikke vanskelige å be over i sofagruppen, selv om vi kunne se at Jens kanskje hadde fått en 5-6 halvlitere for mye. Jens satt der sammen med sin kjæreste gjennom 27 år, Deniz. Det viste seg å være en spøk. De var slett ikke sammen. Faktisk kjente de ikke hverandre i det hele tatt, men begge hadde altså tatt turen ut i Oslo sentrum…
Let´ s get it on
Visstnok er det slik at den musikken vi liker og husker best, er den vi hørte da vi var 14 år. Søsteren min og jeg har testet det ut, og jaggu kan jeg synge med fra start til slutt på alle låtene på spotifylisten med topplåter fra 1987. Men jeg har ikke tenkt til å basere gitarkonserten min på 80-tallslåter, altså. Publikum har begynt å komme med forslag til låter. Når jeg snakker om publikum i denne sammenhengen, så mener jeg mamma og pappa. Hva var russesangen din, den må…
For en idé!
Van Tilburg og Igou kan mene hva de vil. For meg er kjedsomhet ofte mer intens i negativ styrke enn «moderat». Og det leder meg ut i en rekke pussige prosjekter, for å bøte på kjedsomheten. Jeg trenger mål, jeg trenger prosjekter og jeg trenger åpenbart stadig å stå med begge beina godt planta utenfor komfortsonen. «Kjedsomhet er en moderat negativ følelse, forbundet med lav aktivering, lav opplevd utfordring, lav opplevd mening og lav oppmerksomhet.» – Van Tilburg og Igou (2017a) I sommer fikk jeg mitt første sjokk i møte…
Dritten i midten
Brent barn skyr ilden, heter det. Forrige gang jeg ble presset inn i en teamleder-rolle, ble slutten på en ellers vidunderlig periode i arbeidslivet. Jeg sverget på at jeg aldri mer skulle bli leder for noen eller noe som helst. Men etter noen år i JobLearn, var det noen som hadde andre tanker. Jeg sa nei på den eneste måten jeg vet hvordan å si nei, og befant meg snart i rollen som teamleder. Putin! (Altså, ikke den russiske presidenten, men et fransk ord som beskrev skrekken rundt min nye…
Tøys mer – lev bedre!
Jeg var midt i et Teams-møte da telefonen ringte og displayet viste «Mamma». Det er ikke særlig ofte hun ringer midt i arbeidstiden, så jeg skjønte at det måtte være noe viktig. Jeg unnskyldte meg, muta lyden og svarte telefonen. Fikk bekreftet mistanken. Dette var viktig. «Når det ringer på, må jeg ta en liten pause i møtet, jeg må ha 5 minutter med mamma og pappa. Det er viktig!» sa jeg til kollegaen min. «No problem», sa hun. Etter en liten stund ringte det på. Hjerte og jeg åpnet…
Trenger du også et komma?
Jeg gråt i hele natt. Nå gråter jeg ikke lenger. Men at jeg skulle slutte å gråte, det hadde jeg ikke så mye tro på i natt. Da føltes det litt mer sånn: Jeg gråter. Punktum. Men i realiteten var det litt mer sånn: Jeg gråter, komma…. Og sånn er det jo ofte her i livet. Det meste går over. En eneste dag skal vi dø, alle andre dager skal vi leve. Det vil være gode dager og det vil være dårlige dager. Ræva, ulidelige drittdager. Noen ganger blir livet…
Min jobbhverdag
Forestill deg hvordan det er å endelig skrive under en jobbkontrakt, etter å ha vært arbeidsledig og kjent på utenforskap i en lengre periode. Tenk deg hvordan det er, etter titalls, hundrevis av avslag, å endelig bli sett for den du er, med den motivasjonen og de ressursene du har til å bidra, gjøre en forskjell for bedrifter, kollegaer og samfunnet som helhet? Kanskje hadde du begynt å gi opp håpet, kanskje var det mest bare bekymringer igjen. Hvordan skulle du klare å beholde leiligheten eller huset? Hvordan skulle du…